Robert McFerrin (1921–2006):

Nobelt besøk på Arbeideren

Det var ingen grunn til bekymring. Etter at Robert McFerrin hadde sunget på Arbeideren i 1959 var alle sammen «happy».
PÅ ARBEIDEREN: Robert McFerrin avbildet på gamle Arbeideren i Grønnegata. Han og hans pianist Finn Audun Oftedal tjente 1000 kroner på konserten (Omtrent 13000 kroner i dag). Selv om kulturinteresserte tromsøværinger på denne tiden klaget over konsertlokalet (for lite, for stygt) var det bare i Tromsø at forestillingen ble utsolgt. 
        
            (Foto: Arkivfoto: Korn. Bratsberg?)

PÅ ARBEIDEREN: Robert McFerrin avbildet på gamle Arbeideren i Grønnegata. Han og hans pianist Finn Audun Oftedal tjente 1000 kroner på konserten (Omtrent 13000 kroner i dag). Selv om kulturinteresserte tromsøværinger på denne tiden klaget over konsertlokalet (for lite, for stygt) var det bare i Tromsø at forestillingen ble utsolgt.  Foto: Arkivfoto: Korn. Bratsberg?

– McFerrin eier en vidunderlig varm baryton, som han behandlet helt suverent, uavhengig av alle tekniske vanskeligheter. Allerede fra første stund betok han sitt publikum, skrev Korn. Bratsberg i «Tromsø» den 21. november 1959 under overskriften «en nobel kunstner».

De «tekniske vanskelighetene» han viste til var begrenset til en av pedalene på flygelet som ga fra seg «små musepip» som «en eller annen behjertet sjel burde spandere litt smøreolje på».

LES OGSÅ: «Bare de to og deres tomme hender»

– Utsolgt flere dager i forveien

Men slikt ble bare detaljer etter at McFerrin hadde vært innom Tromsø Arbeiderforening (dagens Kulturhus) på en liten norgesturné. I Tromsø var billettene utsolgt. «Flere dager i forveien».

Og publikum ble ikke skuffet. Fra scenen lød musikk av Scarlatti, Stradella, Schubert, Fauré, Ravel og John Jacob Niles.

– McFerrin er en gudbenådet kunstner og allerede berømt. Enda vil han drive det langt.

LES OGSÅ: Tromsdalens store sønner

Naturtalent

McFerrin begynte å gjøre seg bemerket allerede som liten gutt i det lokale gospelkoret, før han turnerte i en trio sammen med sine søsken for sin far som var pastor. Faren var ikke glad for at sønnen uttrykte interesse for verdslig musikk, men innså vel at et slikt talent kunne ikke holdes tilbake. Han mottok stipend for å gå på Chicago Musical College, men utdanninga hans ble avbrutt av andre verdenskrig. Da han ble dimittert, gjenopptok han og fullførte skolegangen.

Vel ti år senere hadde han sunget ved The Metropolitan Opera og arbeidet med musikken til filmatiseringen av operaen «Porgy and Bess» (McFerrin sang, mens hovedrolleinnehaver Sidney Poitier mimet. Begge fikk gode kritikker.) Og nå var han i Tromsø i forbindelse med et engasjement ved Sibelius-akademiet i Helsinki.

LES OGSÅ: Gjorde comeback som 65-åring

Det de fleste ventet på

–Så kom hva de fleste hadde ventet på; Negro spirituals i arr. av Hall Johnson. Det er synd at vi ikke har annen måte å uttrykke vår begeistring på enn klappsalver.

Begeistringen til tross, under McFerrins nordkalottturne var det bare i Tromsø at det var utsolgt.

– Men noen fortjeneste å snakke om blir det ikke selv ved fulle hus. Lokalleie, blomster, annonser og annet trekker i vei. Men det går rundt og vi har et publikum som arrangørene i de andre byen misunner oss, sa Finn Meland i Musikkens Venner som arrangerte konserten.

Hva Robert McFerrin Sr, angikk, så ble han aldri den store operastjerna Korn. Bratsberg spådde. Men han har hatt stor betydning for afroamerikanere innenfor den klassiske musikken og ikke minst for sine to artistbarn; Brenda og Bobby «Don’t Worry, Be Happy» McFerrin.

LES ALLE Feedbacks musikkminner