Om det enten skal være et isbjørnskinn til 165.000 kroner eller ulveskinn til 29.000 kroner, finner du det i byens nyeste butikk som åpnet denne uka.
Gullgruve
– Det har vært Terje sin store drøm i veldig mange år. Når vi ser den fremgangen vi har hatt på Svalbard, vil vi få mange av samme type turister i Tromsø, sier Anna-Helen Olsen Sørgulen, medeier og styremedlem i Skinnboden Arctic Products.
Terje, som hun henviser til, er ektefellen Terje Sørgulen. Han åpnet Skinnboden i Longyearbyen på Svalbard på begynnelsen av 1990-tallet. Det har vist seg å være en skikkelig gullgruve.
– I fjor bikket Svalbard-butikken ti millioner kroner i omsetning. Det har tatt helt av, sier konsulent for Skinnboden, Kurt Falch Stokke.
Les også: Hvor mange isbjørner er det i Tromsø?
Isbjørn fra Canada
I løpet av sommeren kommer nok en skinnbutikk i Longyearbyen, som Anna-Helen Olsen Sørgulen og ektefellen står bak.
Vareutvalget til tromsøbutikken i Strandgata består av blant annet isbjørnskinn fra Canada, selskinn fra Danmark, selskinnsprodukter fra Grønland, reinskinn, ulveskinn og reveskinn.
– Isbjørnskinn er vanskelig å få tak i på grunn av at isen forsvinner. I Canada er det lovlig å felle isbjørn, sier hun.
Les også: Fuktig bytur for isbjørnen Asbjørn
To ansatte
De første kundene har allerede vært innom for å kjøpe seg skinn.
– Butikkutvalget retter seg både mot turister og lokalbefolkning. Skinnene kan både henges på veggen eller brukes på gulvet. Vi solgte to ulveskinn på onsdag. Vi vil også få en utstoppet isbjørn i butikken.
Skinnboden har to ansatte, med Petra Oborilova fra Slovakia som daglig leder. Etter å ha jobbet som guide i Tromsø tidligere, flyttet hun hit i februar. Hun behersker ikke mindre enn seks språk, og regner med språkferdighetene kommer godt med.
– Jeg snakker tysk, engelsk, russisk, italiensk, ungarsk og slovakisk. Jeg regner med det komme til å bli mange turister som handler her, nylig var det to fra Polen, sier hun.
Brukte én dag
Det tok ikke lang tid før egnede butikklokaler var funnet og leiekontrakt undertegnet.
– Jeg brukte én dag. Jeg gikk rundt i sentrum på utkikk etter lokale, så kom jeg over dette med skilt om «til leie» i vinduet. Jeg kontaktet utleier, forhandlet litt og så underskrev jeg kontrakten. Det er en god lokasjon og passe store lokaler, sier Kurt Falch Stokke.