Tromsøværingen

Dette synes tromsøværinger egentlig om toppturer

I turbeskrivelsen sto det én time. Tre timer etter starttidspunktet når du toppen. Med gnagsår, myggstikk, insektbitt, solbrenthet, dehydrert kropp og ei sjel full av selvforakt.
kultur

Hvem er det egentlig som beregner hvor lang tid det tar å gå på en fjelltopp? Det er noe jeg lurer på hver gang jeg går på fjelltur (den ene gangen i året).

Du står på parkeringsplassen og ser opp på fjellet med turbeskrivelsen i hånda. Lykkelig uvitende om hva du er i ferd med å begi deg ut på. Frisk luft, sol, naturens stillhet – alt lyder som et glansbilde på en turdag. Det tar bare en time opp til toppen, står det i beskrivelsen. Litt lyng og småskog langs stien.

Allerede 50 høydemeter senere varsler den hamrende pulsen om at kanskje er denne turen noe som må revurderes. Et alarmsignal du velger å overse.

150 høydemeter opp ser du lyngen som var så vakkert beskrevet i turbeskrivelsen. Den ligger i små flekker gjennom myra du må kjempe deg gjennom. Og det er bare et spørsmål om tid før du setter skoen fast i gjørmevann.

Ved 400 høydemeter står du i ei bratt steinur og peser som ei bikkje. Det er på dette tidspunktet du tar en pause for ta en alvorsprat med deg selv om livsvalg og at fjellturer ikke er nødvendig for et lykkelig liv.

Tre timer etter starttidspunktet når du toppen. Med gnagsår, myggstikk, insektbitt, solbrenthet, dehydrert kropp og ei sjel full av selvforakt. Før du begynner på den enda jævligere nedturen, vrenger du av deg den gjennomsvette skjorta, smiler så troverdig du klarer og tar en selfie for bruk på sosiale medier, og tagger bildet med #kildentiletlivmedmening og #livskvalitet

Så her er en hilsen til de som lager turbeskrivelsene til tromsøfjellene: Kan dere være så vennlig å kategorisere tidsbruken? Det tar 1 time til toppen – for alle som sykler til jobben hver dag gjennom hele året og er et av de menneskene som smiler hele tiden. Det tar 3 timer til toppen hvis du er ei gjennomsnittlig utrent kontorrotte med kondis deretter.

På forhånd takk.