Det er tredje gang den 170 år gamle julefortellingen, som er skrevet av Charles Dickens, settes opp på Hålogaland Teater.

Det ser ut til å bli en juletradisjon for tromsøværinger å se forestillingen i førjulstida.

Ebenezer Scrooge, som spilles av Ketil Høegh, er en rik og bitter mann som hater jul, og bryr seg fint lite om hvordan andre har det. Det siste han vil høre er noen si «gledelig jul», og julegaver eller penger til veldedighet står han med glede over. Det er først etter at tre ånder besøker ham natt til første juledag at han innser hva han mangler i livet sitt: Lykken.

Entusiastisk

Vi får se sorg, glede og skumle scener som jeg tror både barn og voksne blir småskremt av. Fra sang og glede til mørke og dystre scener får man skimte livene til de fattige, rike og ensomme, og i alt dette leverer skuespillerne en slik entusiasme og innlevelse at man blir fenget med en gang.

Scenografien er rett og slepp imponerende, og den klarer å ta deg gjennom de forskjellige scenene på en lett og elegant måte. Historien vendes om til en lykkelig slutt, og Scrooge får øynene åpnet for gledene i livet.

Sjarmerer

Skuespillerstaben består både av barn og voksne, og de klarer å fremføre den klassiske forestillingen med humor og en fantastisk fremførelse. Det er spesielt Kristian Fr. Figenschow jr. som får latteren i salen til å runge når han spiller den avdøde kompanjongen til Scrooge.

Det hele sjarmerer og får de fleste til å sitte igjen med et smil når forestillingen avrundes. «Et juleeventyr» er en forestilling jeg tror få blir lei, og den klarer å skape den følelsen man ønsker å ha etter en god juleforestilling.

foto
TILBAKE TIL FORTIDEN: Den første ånden som viser Ebenezer fortiden hans, sammen med Ebenezer selv. Foto: Ola Røe
foto
FATTG FAMILIE: Man møter familien til Bob Charcit, som er ansatt hos Scrooge, og hans fattige familie med en døende sønn. Foto: Tom Benjaminsen
foto
HATET JUL: Ebenezer Scrooge ville absolutt ikke dra på julefest, men etter hans åpenbaring gledet han den familien han hadde familien ved å dukke opp. Foto: Tom Benjaminsen