Debatt

«Livssynsåpne seremonibygg»

I dagens Norge er det et mangfold av livssyn.

Leder for lokallaget til Human-Etisk Forbund i Tromsø, Aud Tåga.  Foto: Tom Benjaminsen

meninger

Vi kan være stolt av demokratiske tradisjoner, ytringsfrihet, tros- og livssynsfrihet, både nasjonalt og lokalt. I Tromsø er et livssynsåpent seremonibygg snart ferdig til å tas i bruk. Human-Etisk Forbund Tromsø lokallag er glad for at kommunens arbeid for livssynslikestilling vises gjennom etablering av det livssynsåpne seremonibygget på Sandnessund gravlund.

I et livssynsåpent samfunn kan man tolerere, debattere og kritisere ulike livssyn, delta i dialog og bygge tillit ved å samarbeide på tvers av livssyn. Livssynsfrihet inkluderer også retten til frihet fra religion og livssyn. Den enkeltes tros- og livssynspraksis må ikke krenke andres rettigheter og friheter. Dette og mer kan man lese i utredningen Det livssynsåpne samfunn, NOU 2013:1. Sturla Stålsett ledet arbeidet med utredningen, sammen med et bredt sammensatt utvalg. Utvalget hadde som utgangspunkt at statens fremste oppgave i tros- og livssynspolitikken er å sikre tros- og livssynsfriheten i Norge, slik denne er forankret i internasjonale konvensjoner og nasjonal rett.

Human-Etisk Forbund deltok i arbeidet med utredningen Det livssynsåpne samfunn og sluttet seg til det Stålsettutvalget sier om seremonirom/bygg: Et livssynsåpent seremonirom er et rom eller et bygg som er utformet slik at mennesker fra ulike tros- og livssynssamfunn og mennesker uten tilknytning til noe tros- og livssynssamfunn kan ta rommet i bruk til sentrale seremonier, slik som for eksempel ekteskapsinngåelse eller gravferd. Et livssynsåpent seremonirom vil også kunne gi en åpen felles ramme for alle grupper i samfunnet ved minnemarkeringer ved for eksempel ulykker eller katastrofer.

I 2017 kan Tromsø kommunes innbyggere ta i bruk det nybygde seremonibygget, som er bygd for å ivareta ulike tros- og livssyn. I tilknytning til bygget kommer det også et krematorium, noe kommunen har vært uten i noen tiår. I kommunestyrevedtaket fra 26.11.14 heter det blant annet: Nytt livssynsåpent seremonirom og krematorium i Tromsø skal driftes livssynsnøytralt i samsvar med prinsippene om et livssynsåpent samfunn som likestiller alle religioner og livssyn. Driften av seremonirom/krematorium legges til Tromsø kommune.

Det er kirkelig fellesråd som har gravferdsforvaltningen i de fleste kommuner i Norge. Hovedårsaken er at gravplasser/gravlunder ofte har nær tilknytning til kirkene og er eid av soknet. Gravferdsloven gir alle borgere, uavhengig av tro og livssyn, rett til gravplass. Det økonomiske ansvaret ligger hos kommunen, sjøl om fellesrådet forvalter ordninga. Gravferdsforvaltning er et offentlig ansvar. Det er derfor prinsipielle grunner til at den bør utføres av kommunen og ikke av ett bestemt tros- eller livssynssamfunn. Dagens ordning med at kirkelig fellesråd har forvaltningsansvaret bør derfor avvikles. Nå som kirke og stat skiller lag, er det lite som tilsier at kirkelig fellesråd skal fortsette med gravferdsforvaltning.

Les flere debattinnlegg her.