Helse Nord har som visjon at pasientene skal bli møtt med rett kompetanse til rett tid og foretrekke undersøkelse og behandling i Helse Nord. En utfordring for Helse Nord er å tilby likeverdige helsetjenester for alle innenfor det store geografiske området som omfattes av Helse Nords mandat, regionen vår har en spredt bosetting med lang avstand til nærmeste sykehus for mange.
Økonomi i seg selv er ikke den eneste grunnen til at det å drive sykehus i Nord-Norge er utfordrende, også tilgang på fagpersonell og spesialister er begrenset. Det er derfor viktig at regionens ressurser på helsesiden blir disponert på en måte som gir mest mulig helse for hver krone, noe som til slutt kommer pasienten til gode.
Foretaksmodellen i Helse-Norge gir oss i regionen muligheten til selv å ta slike vanskelige beslutninger til det beste på vegne av innbyggerne. Når Helse Nord nå skal beslutte om det skal opprettes et nytt behandlingstilbud, i tillegg til det som i dag eksisterer ved Universitetssykehuset i Nord-Norge, må det gjøres en grundig vurdering av om det vil få følger for fagmiljøet som i dag allerede er bygd opp og om det vil gi bedre helsegevinst for pasienter i hele regionen.
Rapporten som er utarbeidet i forbindelse med opprettelse av tilbud om PCI-behandling ved Nordlandssykehuset, kan ikke dokumentere en vesentlig helsegevinst, det meste tyder på at man heller får en redusert kvalitet i det helhetlige tilbudet i regionen.
Dette kan ikke være i samsvar med Helse Nords visjon og vil særlig få følger for oss som bor i Finnmark som for øvrig har den høyeste forekomsten av hjerteinfarkt innad i Helse Nord. Hvilke konsekvenser en slik desentralisering av spesialisthelsetjenester vil få for fagmiljøets kunnskaper om samisk språk og kulturforståelse, er ikke berørt i rapporten. Helse Nord har et spesielt ansvar for å ivareta spesialisthelsetjenester og sikre likeverdige helsetjenester for den samiske befolkningen. Det må stilles som et minimumskrav at utredninger inneholder faglige vurderinger av om tolketjenester, helsepersonellets kulturkompetanse og språkbeherskelse blir ivaretatt ved omstruktureringer.
Rapporten viser også til at det er transportlogistiske utfordringer, spesielt når det gjelder kapasitet i luftambulansetjenesten. Ved å styrke ambulansetjenesten, både fly og bil, vil man kunne oppnå et bedre tilbud for pasientene i hele regionen på hjertebehandling.
En styrking av ambulansetjenesten vil også frigjøre kapasitet til andre oppdrag som kan utgjøre forskjell på liv og død i distriktene. For oss i Finnmark, vil en styrking av ambulansetjenesten medføre en mer riktig retning og samtidig bidra til oppfyllelse av Helse Nords visjon.
Det er Helse Nord som nå skal vurdere om desentralisering av enkelte spesialisttjenester i Nord-Norge vil gi en vesentlig bedre helsegevinst eller om slike tilbud fortsatt skal være sentralisert til Universitetssykehuset i Nord-Norge Tromsø.
Dersom en desentralisering av tilbudet innen behandling av hjerteinfarkt vil gi mer helsegevinst, må lignende tilbud opprettes for befolkningen i Finnmark og andre steder i regionen Nord-Norge.