Fire personer, som påstår å representere de ansatte, forsvarte en personalpolitikk de knapt kan kjenne innholdet i. Opptredenen var uanstendig. Sykepleierforbundets tilstedeværelse var overraskende, særlig når man vet hvordan noen av deres medlemmer er blitt møtt av ledelsen.

Panelet klaget på utidig innblanding fra to politikere i opposisjon og at sykehusets ansatte ble «snakket ned». Til sist benyttet de anledningen til å komme med et helt annet budskap: Behovet for økte økonomiske statlige overføringer til helseforetak, og nødvendigheten av et fortsatt sterkt offentlig helsevesen. Noe selvsagt ingen kan være uenige i.

Men saken det var innkalt til gjaldt verken nasjonal politikk eller økonomiske bevilgninger, men ledelseskulturen ved UNN spesielt. Måten på forsøket med å flytte fokus og la de innsatte innta en offerrolle, fremsto ubehjelpelig.

Hvordan denne informasjonen tilsynelatende har unngått Mads Gilbert, hovedtillitsvalgt i Fagforbundet, Marianne Johnsen, foretakstillitsvalgt i Fagforbundet, Rigmor Frøyum, og Monica Fyhn Sørensen, hovedtillitsvalgt i Norsk sykepleierforbund, er intet mindre enn sensasjonelt.

Ingen i denne debatten har klaget på ansatte ved UNN. De gjør en formidabel jobb som er høyt verdsatt i hele landsdelen. Tilsatte kan trygt være stolt over jobben de utfører, og den gjør de stort sett veldig bra. Selvsagt, som ved all menneskelig virksomhet, oppstår feilvurderinger. Mye står på spill og stress kan oppstå i prekære situasjoner.

Utfordringene som måtte finnes, kan adresseres enkelte av lederne på ulike nivå i organisasjonen som med vitende og vilje ikke ønsker åpenhet rundt skjebnesvangre hendelser.

Mads Gilbert har utrettet mye for akuttmedisin i regionen og har et brennende vesen for urett internasjonalt. Det er uforståelig at han nå setter sitt gode navn og rykte på spill ved å gå på barrikadene for å forsvare sykehusdirektør Tor Ingebrigtsen.

Gilbert hevder sågar 25 minutter ut i pressekonferansen at media driver med «fake news» i sin omtale av problemene ved UNN. Karakteristikken er usaklig, men er trolig ment til å avskrekke noen fra å stå fram med kritikk. Det er også spesielt ille når en seriøs arbeidstakerorganisasjon som Fagforbundet brukes i en splitt-og-hersk-teknikk.

Fakta er at mange ansatte ikke har fått forlenget kontrakter eller er blitt oppsagt/presset ut fra stillinger. Ansvarsfulle tillitsvalgte møter i visse situasjoner vegg av mistillit og motarbeiding. Svært få overlever som kritiker av systemet.

Opp gjennom årene har Gilbert mange ganger tordnet mot ledelsen. I 2012 uttalte han til avisa iTromsø at klimaet mellom ledelsen og de ansatte har skiftet betraktelig i løpet av de siste årene. «Jeg merker at ytringsrommet på UNN har blitt trangere og klimaet mindre åpent. Takhøyden for ytringer er så lav at mange føler de stanger hodet i overetasjen».

Helomvendingen er bemerkelsesverdig. Det er rimelig å anta at Gilbert, som sentralt plassert leder i akuttmedisinsk klinikk, tidlig har hatt førstegangskjennskap til fatale episoder. Frykter han selv konsekvensene av en eventuell granskning?

Når et stort foretak med de ressursene UNN disponerer får berettiget negativ omtale, skulle en formode at det finnes mer intelligent tilnærming enn: «Vi kjenner oss ikke igjen i kritikken».

Ikke-dokumenterte påstander om at situasjonen ved sykehuset nå skal være markant bedret, har publikum kunnet lese med jevne mellomrom etter at Ingebrigtsen tok over som leder for ti år siden. Ansatte og tilsynsmyndigheter venter stadig på synlige resultater.