Utleie styres av markedskreftene, og det er få områder hvor begrepene tilbud og etterspørsel gjør seg så sterkt gjeldende som her. Den store etterspørselen av leieboliger kombinert med et begrenset tilbud, fører til et marked som fungerer dårlig i praksis. Myndighetenes manglende prioritering av kontroll over leiemarkedet i Nord-Norge innebærer store problemer for leiepartene.

Situasjonen er presset og går ut over de svakeste. I august i år publiserte iTromsø en artikkel der Norges arktiske studentsamskipnad uttalte at 1.500 studenter før semesterstart sto i kø for å få studentboliger. I fjor lå tallet på 1.200. Også i det private markedet er det stor pågang. Mange ender dermed opp med husrom som enten er overpriset eller ikke er i samsvar med loven.

Den pressede situasjonen fører til store konflikter mellom utleiere og leietakere, og i mange saker må rettsapparatet involveres. I praksis vil det si instanser som forliksrådet eller tingretten. Den første har begrenset juridisk kompetanse, mens den andre medfører høye kostnader. Som oftest er dette derfor ikke en realistisk løsning, noe som går ut over rettssikkerheten til leiepartene.

Husleietvistutvalget er et domstollignende organ som behandler tvister om leie av bolig. Utvalget ble opprettet som et prøveprosjekt i Oslo i 2001, og har sin bakgrunn i et voksende behov for å regulere leiemarkedet. Prøveprosjektet viste seg å være en stor suksess, og førte til etableringen av ytterligere to utvalg i Hordaland og Trøndelag. Det er nå 17 år siden prosjektet med Husleietvisteutvalget ble startet. Har politikerne glemt oss i Nord-Norge?

Typiske tvister som behandles av utvalgene er utleiers krav på erstatning for skader i boligen og leietakers krav på tilbakebetaling av depositum. Partene gis mulighet til å få saken avgjort av jurister som har særlig faglig kompetanse i husleierett. Dette til en lav kostnad. Gjennom organets faglige kompetanse ivaretas partenes rettssikkerhet uavhengig av styrkeforholdet mellom dem.

I områder der det er etablert husleietvisteutvalg, kan saker klages inn til utvalget uavhengig av om innklagede er privat eller næringsdrivende. Innbyggere fra områder der det ikke er etablert husleietvisteutvalg har imidlertid bare mulighet til å få saken sin avgjort i utvalgene dersom utleier er næringsdrivende.

For Kari Nordmann som er bosatt i Alta og har en tvist med sin utleier som er privatperson, kan saken altså ikke fremmes for de eksisterende utvalgene. Dette kunne hun gjort dersom hun hadde bodd i Oslo, eller dersom hennes utleier var næringsdrivende. Private utleiere står for en stor del av utleiemarkedet, og kanskje spesielt her i nord. Det betyr at innbyggere i fylker uten Husleietvisteutvalg har en langt smalere adgang til å få saken sin avgjort av et kompetent organ til en lav kostnad.

Jusshjelpa i Nord-Norge er ett av flere rettshjelptiltak i Norge som hjelper de som har størst velferdsmessig behov. Husleierett er vårt største saksområde, og vi får daglig inn tvister mellom utleiere og leietakere. Ofte er problemet at partene ikke er kjent med eller har tilstrekkelig kunnskap om regelverket.

Høsten 2014 sendte Boligkontoret i Tromsø kommune ut et brev til Jusshjelpa i Nord-Norge der de ba oss om å ta stilling til opprettelse av et husleietvistutvalg i Nord-Norge. Vi stilte oss positiv til dette forslaget begrunnet i blant annet bedre rettssikkerhet og lavere behandlingskostnader for leiepartene. Vi befinner oss nå i 2018, og ingenting har skjedd. Var ikke behovet stort nok?

Enkelte særspørsmål krever behandling fra en lokal instans. For eksempel bestemmer husleieloven § 4-3 at husleien kan tilpasses til «gjengs leie». Det vil si at husleien tilpasses den prisen som betales for lignende boliger på lignende leievilkår i samme område. Dersom partene er uenige om hva som er gjengs leie, kan en av de kreve at det blir opprettet en takstnemnd for å avgjøre leieprisen.

En slik takstnemnd opprettes av den lokale tingretten. Problemet er at takseringen kan koste flere tusen kroner, noe mange ikke har råd til. I slike saker kan Husleietvistutvalget selv foreta en vurdering av leieprisen av boligen, uten de høye kostnadene. Forutsetningen må da være at det faktisk er etablert et utvalg i det aktuelle fylket.

For at vi skal få etablert et husleietvistutvalg i Nord-Norge, må politikerne komme på banen. Det trengs noen som kan se og anerkjenne de problemstillingene som foreligger i dagens leiemarked. Alle leieparter fortjener lik mulighet til å løse sine tvister på en kompetent og billig måte, uavhengig av hvor de bor i landet.

Effekten av en etablering av et husleietvistutvalg i Nord-Norge vil føre til et mer regulert og bedrestilt marked. Det gagner alle!