Hele 30 prosent av ungdomsskoleelevene sier de opplever press til å velge studiespesialisering fremfor yrkesfag selv om de misliker teoretiske fag, og til tross for at karrieremulighetene kan være større om de velger yrkesfag.

Resultatet er mangel på elever til yrkesfagene generelt og alvorlig mangel på arbeidskraft i næringen som bygger Norge. Både rådgivere i skolen og foreldre må ta sin del av ansvaret.

Antall søkere til yrkesfag har riktignok økt de siste årene, men på langt nær nok til å møte etterspørselen etter lærlinger og faglært arbeidskraft. Gigantinvesteringer i vei og jernbane kombinert med høy byggeaktivitet gjør at bygge- og anleggsnæringen vil mangle hele 90.000 medarbeidere med fagkompetanse de neste årene, bare i Nord-Norge skal det bygges for over 400 milliarder kroner de neste åtte årene.

Næringen trenger 8.500 nye medarbeidere hvert år fremover, og entreprenørbedrifter landet rundt roper etter flere lærlinger. De varsler at mangel på lærlinger vil bli en flaskehals, spesielt etter at det kom krav om bruk av lærlinger i offentlige kontrakter i 2017.

Ungdom over hele Nord-Norge kan starte karrieren med god lønn, ingen studiegjeld og med en garanti om spennende jobbmuligheter. Mulighetene for å ta videreutdanning parallelt med jobb, er også store.

Digitalisering og utvikling av bærekraftige byggeprosesser bidrar dessuten til at erfaring fra bygge- og anleggsnæringen vil bli stadig mer relevant også i andre næringer. Likevel søkte bare 5 prosent av ungdomsskoleelevene bygg- og anleggsteknikk i 2018. Studieretningen tilbys ved over 190 videregående skoler over hele landet.

Én av tre presses til å velge «tradisjonelt»: Hele 30 prosent av ungdomsskoleelevene opplever nemlig press til å velge studiespesialisering fremfor yrkesfag, ifølge en undersøkelse utført av Entreprenørforeningen Bygg og Anlegg (EBA). Mange elever får ikke støtte fra verken foreldre, karriereveiledere eller venner ved valg av yrkesfaglig studieretning.

Foreldre påvirker i flere tilfeller ungdommene sine til å velge «tradisjonelt», (trolig) fordi de tror at yrkesfag gir begrensede karrieremuligheter eller lavere status enn en teoretisk utdanning. Hadde de truffet én av de unge medarbeiderne som kan velge og vrake blant stillinger som byggeleder, anleggsleder, prosjektleder, fagspesialist eller håndverker, ville de kanskje fått øynene opp for mulighetene i næringen som bygger fremtidens Norge.

Nesten halvparten av medlemsbedriftene i Byggenæringens Landsforening fikk ikke tak i fagarbeidere, og én av fire fikk ikke tak i ingeniører, sist gang de skulle rekruttere, ifølge Byggenæringens fremtidsbarometer 2019.

Lav kunnskap og mange myter om yrkesfag og arbeid i bygge- og anleggsnæringen skaper utfordringer for en av Norges største og viktigste næringer. I fjor gjennomførte derfor Entreprenørforeningen Bygg og Anlegg (EBA) sammen med viktige aktører i næringen en rekke tiltak for å fortelle ungdom om jobbmulighetene i næringen.

Nærmere 1.000 ungdomsskoleelever deltok på «Ung i Bygg og Anlegg»-samlinger i ulike deler av landet, og filmer om ulike karrieremuligheter ble delt i sosiale medier. Målet var både å dele innsikt og avlive myter.

Her er noen av budskapene vi ga til elevene:

1. Nei, det er ikke bare fysisk hardt arbeid på byggeplassene. Automatisering og digitalisering gjør at næringen er i kontinuerlig utvikling og endring. Erfaring fra bygge- og anleggsnæringen kan være relevant også i andre bransjer.

2. Jo, vi jobber for utslippsfrie byggeplasser og bruk av bærekraftige materialer. Kompetanse innenfor disse områdene kan gi ansvarsfulle jobber både i og utenfor næringen.

3. Ja, unge medarbeidere kan få stort ansvar, også personalansvar, i ung alder. Dette gir erfaring som sikrer karrieremuligheter både i og utenfor bygg- og anleggsnæringen.

4. Ja, byggeplassene i Norge er trygge og sikre.

5. Ja, vi er opptatt av at alle som jobber på norske byggeplasser skal ha gode og rettferdige arbeidsvilkår, uavhengig av kjønn, nasjonalitet og erfaring.

6. Jo, jenter har egne brakker til klesskift på byggeplassen, og jo, det finnes vernesko i størrelse 36.

Kampanjen videreføres i år, og vi har troen på at tiltakene vil hjelpe på sikt. Vi trenger imidlertid drahjelp fra dem som har størst innflytelse på ungdommenes valg.

Jeg oppfordrer derfor rådgivere i skolen og foreldre over hele landet til å tenke seg om en ekstra gang før de «automatisk» oppfordrer ungdomsskoleelever til å satse på studiespesialisering. Tidligere var det gjerne slik at elever med dårlige karakterer på ungdomsskolen ble rådet til å velge yrkesfag, mens elever med firere, femmere og seksere automatisk ble anbefalt studiespesialisering.

La det ikke være noen tvil: Næringen kan tilby spennende karriere- og videreutdanningsmuligheter også til elever som har gode evner i teoretiske fag.