I forbindelse med Kvinnedagen 8. mars er det på sin plass å fokusere på likestilling og likeverd. Hvordan er stoda i Norge og det som anses å være verdens mest likestilte land? Denne vinteren har innføring av tredelt foreldrepermisjon skapt stor debatt.

Tanken bak ordningen er at den skal bidra til økt likestilling ved å gi far lenger permisjon, samtidig som den skal gi større valgfrihet ved å la familiene disponere 16 uker av permisjonen fritt mellom mor og far. Er vi kvinner klare for å gi slipp på en ordning som mange mener er forbeholdt mødre?

I juli 2018 ble mamma- og pappakvoten økt fra 10 til 15 uker. Samtidig ble det innført en tredeling av foreldrepermisjonen, der 15 uker øremerkes til mor, 15 uker til far og 16 uker kan fordeles fritt mellom mor og far.

Tredelingen av foreldrepermisjonen har møtt mye motstand. Det oppleves som at den nye ordningen «stjeler"» fra mor da den totale permisjonslengden ikke er økt, og fordi det i praksis er mor som har tatt all den frie permisjonen. Videre blir det påpekt at det for noen mødre er vanskelig å kombinere jobb med amming. Jeg forstår at det er ubehagelig for mange mødre å måtte gå tilbake til jobb etter syv måneder, men det er lite som tyder på at det er skadelig for barnet.

Jeg har fulgt diskusjonen om tredelt foreldrepermisjon med stor interesse. Debatten er høylytt og den er preget av mye følelser. Det er naturlig at man tar utgangspunkt i sin egen livssituasjon når ordningen debatteres.

Da jeg ble gravid første gang var jeg nyansatt leder i Telenor. Jeg hadde dårlig samvittighet fordi jeg skulle ut i svangerskapspermisjon så raskt etter at jeg hadde startet i min nye jobb. Det ble helt naturlig for meg å velge seks måneders permisjon, og overlate resten av permisjonen til min mann.

På denne tiden var mannen min troppssjef i Forsvaret. Dette var i 2001, og jeg ble svært overrasket over holdningene da han ba om tre måneders foreldrepermisjon. Jeg tror ikke Forsvaret hadde vært utsatt for så mange søknader om foreldrepermisjon i det store og hele, for ikke å snakke om at denne permisjonen skulle vare i tre måneder!

Sammenlignet med andre land har Norge en svært god foreldrepermisjonsordning, faktisk en av verdens mest sjenerøse. Jeg mener at foreldrepermisjon skal bidra til at det blir enklere å få barn og den skal gi barnet en god og trygg start på livet.

Når permisjonsordningen i tillegg er såpass raus, så er det fornuftig at den også innrettes slik at den kan bidra til økt likestilling. Når man bruker fellesskapets midler på en fødselspermisjonsordning, må den komme både mor, far, barn og samfunnet til gode.

Jeg tror at en fedrekvote på 15 uker vil bidra til en holdningsendring. En endring i holdning og innstilling hos både mor og far. Vi mødre må tørre å gi slipp på rollen som sjef i heimen. Men det holder ikke med holdningsendring hos mor og far. Også arbeidsgiver til fedrene må komme mer på banen.

Arbeidsgiver har plikt til å tilrettelegge slik at fedre kan ta en større del av permisjonen. Blant annet ved å hente inn vikar. De siste månedene har jeg hørt og lest historier om hvor fryktelig dårlig det passer for far og arbeidsgiver med 15 ukers fedrekvote. Jeg hører sjelden om kvinner som forteller at permisjonsavvikling er vanskelig. Er vi kvinner virkelig så mye lettere å unnvære på arbeidsplassen i 2019?

Mitt håp er at likedelt foreldrepermisjon skal bidra til likestilling i arbeidslivet, der kvinners innsats sidestilles med menn. Det er på høy tid å få til endring i det vi liker å tenke på som verdens mest likestilte land.