Det er helt riktig at vi har fått med oss et av Europas mest kompetente selskaper til å investere i Unicare. Dette har bidratt til økt verdi på selskapet. Det virker som om SV tror at jeg cashet ut 200 millioner kroner på dette.

Men, fakta er at mesteparten av dette er ren papirgevinst som er bundet opp i aksjer i Unicare, slik det også står i mitt investeringsselskaps årsberetning.

Disse pengene kommer ikke fra norsk velferd og de går ikke til utlandet. Tvert om så kommer pengene fra utlandet og investeres i Norge. Jeg for min del betaler 1,6 millioner kroner i formuesskatt hvert år, kun for å eie disse aksjene. For å klare dette, må jeg ta ut utbytte av investeringsselskapet på 2,3 millioner kroner hvert år.

Når det gjelder våre ansattes betingelser så er jeg ikke overrasket over at fagforeningsmedlemmer ønsker seg bedre lønn, det ligger vel i kortene og det er jo slik det skal være. Vi er en del av et velfungerende lønnsfastsettelesesystem der lønnen forhandles mellom fagforeninger og arbeidsgiver.

Hos oss som hos andre arbeidsgivere så slutter ansatte dersom de ikke er fornøyde. Men, det er altså 2.700 dyktige ansatte som synes det er bra å jobbe hos oss.

Fakta er at det er Oslo kommune som struper lønnsveksten og ikke vi. Ved lønnsoppgjøret for 2018 fikk vi 2,26 prosent i lønns- og prisvekstjustering av Oslo kommune, vi ga likevel 2,8 prosent til våre ansatte. Det er en betydelig differanse som ble dekket av Unicare.

Og til slutt; jeg har alltid stusset over at SVs engasjement innenfor eldreomsorgen utelukkende konsentrerer seg om de 20 svært velfungerende kommersielt drevne sykehjemmene i dette landet, mens dere overhodet ikke syns å være interessert i de 780 kommunalt drevne sykehjemmene, som vi altfor ofte leser i mediene leverer en tjeneste som ikke holder mål.

Hadde det kanskje vært en idé om SV nå begynte å konsentrere seg om viktigheten av et bredt mangfold og en god kvalitet på tjenesten til våre eldre?