Mads Gilbert har pekt på at fokus på snøskred og utsatte ruter må inn i litteraturen som turister eller turgåere benytter i forberedelser til turer i fjellheimen vår. Dette er viktig, men ikke nok. Vi trenger også merking langs veiene, huskelapper som skal påminne oss om skredfaren når vi ferdes på tur.

Den siste tiden har det kommet opp skilter som ber oss om å huske bilbelte. «Husk Bilbelte» står det. Alle vet at vi skal bruke bilbelte når vi kjører bil, men å bli minnet på det mens vi kjører gjør at vi blir litt ekstra oppmerksomme på egen og andres sikkerhet.

På disse skiltene kunne det også i perioder hvor vær og føreforholdene tilsier det stått: «Husk skredfaren». Dette er digitale skilter, hvor budskapet enkelt kan redigeres av en trafikksentral. Jeg skulle gjerne sett at slike advarsler ble gitt ikke bare i bøker, men faktisk der hvor vi ferdes i bil på vei til en topptur med forventninger om gode opplevelser.

I Troms fylke er det 666 topper over 1000 meter. Vi skjønner at det er for mange om vi skulle merke alle fjell med skilter om skredfare. Men en viss merking langs hovedveiene burde ha en virkning som det er verdt å prøve ut. Jeg savner slike skilter som et ledd i å sette fokus på sikkerhet i vårt fylke.

Det er jo ikke bare vår egen sikkerhet vi utfordrer om vi tar unødvendige sjanser i fjellet, men også hjelpemannskapene som skal komme til unnsetning om ulykka er ute.

Vi er vant til å se skilter om fare når vi ferdes på veiene. Det ville vært utenkelig at skilter om skarpe svinger eller smale bruer bare skulle stått i veibøker.

I Tamokdalen for eksempel, kan det stå ett skilt på flere språk i hver ende av dalen som viser kart over de mest utsatte fjellpartiene. På den måten vil folk advares enten de er norske eller utenlandske turgåere. Vi trenger å tenke nytt. De fleste kjører jo bil til områder hvor turen starter, og da vil de måtte passere fareskilter som settes opp.

Nå går vi inn i påskeuka, og mange skal ut på tur. I år er snøskredfaren stor i Troms, og det er bare å håpe at folk kan holde seg unna områder der det er fare for skred. For noen år siden sto jeg fram med min historie om hvordan jeg som 12-åring sammen med to kamerater ble tatt av skred og liggende hjelpeløst begravd under. Vi holdt oss ikke unna skredområdet, men hadde den gang for 48 år siden heller ikke kunnskap om hvor det kunne gå skred.

I dag finnes det mange steder hvor man kan sjekke skredfaren, blant annet på varsom.no. Likevel trenger vi, etter min mening, fysiske skilter, «huskelapper» langs veiene som påminner oss om risikoen for snøskred i fylket vårt.

I mellomtiden ønsker jeg alle en riktig god påske med rikelig av omtanke for hverandre på tur, for pårørende, for hjelpemannskapene og for omtanke i forhold til valgene vi tar for å få oppleve den fantastiske friheten det er å ferdes trygt ute i Guds frie natur.

Da er det bedre å holde seg UNNA utsatte områder enn å havne på UNN.