Fra sidelinja:

Makt og avmakt

Bare to presidenter de siste 40 årene har bommet på gjenvalget. Herman Kristoffersen tar for seg Trumps sjanse for gjenvalg i 2020 i ukes spalte.

  Foto: Carolyn Kaster

meninger

Alle amerikanske presidenters viktigste oppgave er å bli gjenvalgt.

«Four more years» er det mest sentrale for en president i dette landet. De taktfaste ropene på samlingene begynner allerede etter de første to årene av perioden på fire år.

Derfor er det liten grunn til å feste tillit til entertaineren Donald Trump når han truer Kina med sjokkerende tollsatser eller holder godt publiserte toppmøter med den skumle typen i Nord Korea for å skremme vettet av verden med atomvåpen.


Fra sidelinja:

«Hvor blir Arbeiderparti-politikken av opp i alt dette? Hva med valgløftene?»

Ørnen har landet stygt. Arbeiderpartiet har krasja nede på 20 prosent etter å ha vært oppe mellom skyene på omtrent 40 prosent i 2007. Hva som har skjedd krever en grundig analyse.

 

Begge disse sakene er ment å stjele de globale overskriftene slik bare den amerikanske presidenten kan gjøre det om han er scenevant nok. Når vi nærmer oss valget i 2020 kommer alt dette til å løse seg på en eller annen måte. Donald kan nok sitt håndverk. Han er en dreven entertainer.

Hva så med de andre presidentene som ble valgt på nytt?

Er det nå så sikkert at Osama bin Laden ble funnet akkurat da han ble avlivet av spesialstyrkene til Obama i Pakistan? Kanskje visste de lenge hvor han oppholdt seg, men ville gjerne se dette i sammenheng med andre runde i presidentvalget?


Fra sidelinja:

Har ikke EU ført til noe positivt selv om Norge ikke nødvendigvis må være medlem der?

Nå tilspisses frontene i gigantenes kamp om herredømme i verden.

 

Om en også skal se på hvordan USA har herjet i Sør- og Mellom-Amerika ved å holde et overoppsyn med statene der og støttet potentater som Augusto Pinochet i Chile og også i en periode Manuel Antonio Noriega i Panama, bør en sammenholde dette med presidentvalgene på denne tiden også.

Kanskje er det sammentreff her en trenger å bli minnet på.

Bare to presidenter de siste 40 årene har bommet på gjenvalget. Det var peanøttfarmeren Jimmy Carter fra Georgia som falt sammen foran Det hvite hus i -79 da han var på joggetur i strøket.

Han var også uheldig med at en masse amerikanere satt fast i Khomeinis Iran uten at han greide å få dem ut derfra i tide før valget. Ronald Reagan visste å utnytte denne svakheten og fikk sine åtte år.


Fra sidelinja:

Så hva kommer nå for miljøbyen Tromsø som sleper så suverent nederst i karbonmålingene?

Nå fikk vi det svart på hvitt. Byen vår er den verste av de såkalte storbyene i landet når det gjelder utslipp av klimagasser.

 

Den andre var George Bush den første i -91. Han tømte mageinnholdet sitt i fanget til den japanske statsministeren da han skulle prakke amerikanske appelsiner på folket der siden det japanske industrimiraklet produserte masse biler og sendte dem over Stillehavet slik at handelsbalansen mellom landene ble ødelagt.

Rett før valget ble han også legendarisk ved at han sa noe om skatt. «Read my lips» sa han. «No new taxes». Deretter godtok han på ynkeligste vis skatteøkninger sendt til ham av demokratene i kongressen for å få vedtatt et statsbudsjett.

Dette utnyttet selvsagt guvernør Bill Clinton fra Little Rock, Arkansas og kom inn på arenaen. Selv affæren med Monica Lewinsky klarte ikke å hindre at han ble gjenvalgt. Senatet klarte ikke å finne nødvendig flertall med to tredeler for å avsette ham og folket ga blaffen fordi økonomien var i god stand siden presidenten hadde vett nok til å ligge unna.


Fra sidelinja:

«TIL er for tiden ikke verd så mye at det svarer seg som draktreklame eller noe annet bedriften kan ha glede av»

Vi må innse, er at TIL aldri kan bli et europeisk topplag. Knapt nasjonalt. Tilskuertallet dreper oss, og holder budsjettene til klubben på høyde med tyttebærlyngen, skriver Herman Kristoffersen.

 

Den viktigste enkeltsaken i amerikansk politikk er nemlig økonomien. Om den fungerer, arbeidsløsheten er lav og renten er til å leve med. Vel, da blir nesten alltid presidenter gjenvalgt. Folket bryr seg ikke i like stor grad om andre saker.

Klart at det ikke ser bra ut å falle sammen foran Det hvite hus slik Carter gjorde, eller spy i fanget på statsministeren til sin fremste allierte i Østen. Eller som «Stumbling» Gerald Ford pleide å gjøre det når han flere ganger snublet nedover trappa fra Airforce One og gjorde seg umulig som presidentkandidat etter Nixon.

Betyr dette at Donald Trump kommer til å bli gjenvalgt uansett hvordan gjennomtrekken i Det hvite hus og regjeringsapparatet er eller hvor mye løgner han klarer å spre?


Fra sidelinja:

«Om man virkelig mener at transport er en samfunnssak, kan man fordele 130 millioner på innbyggerne våre»

Populisme er den delen av den politiske meningsdannelsen der gjerdet er lavest.

 

Det kan godt skje. En kan si mye om denne typen Donald Trump. Ingen maktpersoner en kjenner til etter krigen har vel så til de grader slengt rundt seg med løgner og omtrentligheter som denne karen.

Meningsmålinger av i dag gir ham bare 40 prosent mens Joe Biden, som leder demokratenes løp for tiden ligger på 60 prosent, men dette betyr lite med entertaineren Donald Trump og hans evne til å stjele overskriftene.

Scenen er gjort klar for at den ene store saken etter den andre løser seg i løpet av valgkampen. Handelskrigen med Kina blir avtale og Nord Korea skriver under på å oppføre seg med kjernevåpnene sine. En skal heller ikke se bort fra at Iran-avtalen kan komme i spill igjen og at selv USA vedkjenner seg togradersmålet i klimapolitikken.


Fra sidelinja:

«Hva skal til før noe skjer med jernbanen her nord? Må det virkelig en ny krig til?»

Nå som vi er godt i gang med partilandsmøter foran valget til høsten er vi fortsatt like langt med jernbanen vår nordover, skriver spaltist Herman Kristoffersen.

 

Dette siste er kanskje i drøyeste laget siden mannen ikke later til å tro på regnestykkene til klimapanelet. Slik kan en mann som de rikeste i verden kaller en elendig forretningsmann, som har sløst bort farens penger, og som heller ikke leser en eneste bok, bli valgt som president i verdens rikeste land.

«You are fired», er yndlingssetningen hans. Når valget er over får vi se om det gjelder ham selv også. I dag er det grunn til å tvile på at det skjer.