Fra sidelinja:

Partiene teller, men kandidatene avgjør

Det er viktig hvilke partier som har makta i kommunen, men det kan være vel så viktig hvem som representerer partiene i kommunestyret, skriver spaltist Jonas Stein.

VALG: Under valget kan man gi personstemmer og slengere – noe som kan være med å påvirke sammensetninga i kommunestyret skriver spaltist Jonas Stein (innfelt).  Foto: Trond Sandnes/Folkebladet

meninger

I motsetning til ved stortingsvalg har velgerne stor innflytelse på hvem som kommer inn i kommunestyret ved lokalvalget. Denne muligheten burde flere benytte seg av.


VALGOMAT:

Hvilke av byens lokalpolitikere mener det samme som deg?

Sjekk hvilke partier og hvilke kandidater du er mest enig med før kommunevalget!

 

Du som velger har to muligheter for å påvirke kandidatene. Enten kan du gi en personstemme gjennom å sette et kryss ved navnet på de kandidatene du foretrekker fra det partiet du stemmer på. Men du kan også gi en såkalt «slenger» til en kandidat fra et annet parti.

Da får vedkommende en personlig stemme som vil hjelpe kandidaten med å bli en av representantene for sitt parti. Dette avgjøres veldig enkelt med at de som samlet sett får flest personstemmer og «slengere» blir valgt inn.


Disse politikerne sanket flest personstemmer under valget

Jens Ingvald Olsen gjorde ikke bare et brakvalg totalt - han sanket også flest personstemmer.

 

Riktignok har partiene mulighet til å forhåndskumulere inntil seks kandidater, noe som gjør at det i realiteten er to konkurranser i hvert parti; En konkurranse blant de forhåndskumulerte, og en annen konkurranse blant de som ikke forhåndskumulerte. De som er forhåndskumulerte får 0,25 personstemme ekstra for alle som bare putter partilisten i valgurnen.

Det vil si at hvis parti A får 1.000 stemmer, så vil de som er forhåndskumulerte få et forsprang på de som ikke er forhåndskumulerte på 250 stemmer. Samtidig vil også kandidat nummer 1 og kandidat nummer 4 begge starte med nøyaktig det samme antall personstemmer (dersom de begge er forhåndskumulerte).


Fra sidelinja

Blir det kaos i kommunestyret?

Etter høstens valg kan Tromsøs neste ordfører fort få en rolle som en kaospilot som til enhver tid må forsøke å telle til 22.

 

Hvis velgerne bare hadde fulgt partienes listeforslag er det en rekke av dem som i dag sitter som faste kommunestyrerepresentanter som egentlig ikke ville blitt valgt inn. Et eksempel på dette er Ragni Løkholm Ramberg, som med sin 16. plass på lista ikke ville vært representant for Ap.

Et annet eksempel er Morten Skandfer, som med 4. plass ble en av Venstres to representanter fra 2015-19. Et tredje eksempel er Gunnar Pedersen fra Høyre som stod på 17. plass.

I mange av de overordnede sakene følger representantene partiets program, men enkeltpolitikere kan være avgjørende hvis partiene sprekker i enkeltsaker (noe som relativt ofte skjer i kommunestyret).


Fra sidelinja:

«Har du tillit til politikerne?»

Selv om man ikke skulle tro det når man leser enkelte kommentarfelt eller sosiale medier, har faktisk de fleste i Norge relativt stor tillit til at politikerne stort sett arbeider for innbyggernes beste, skriver spaltist Jonas Stein.

 

Kandidatene har dessuten en viktig funksjon internt i partiene med å utarbeide argumentene, hente inn relevant kunnskap fra privatpersoner, organisasjoner og fagmiljø, og ikke minst gjennom å sette saker på dagsorden i media og i kommunestyret. Ramberg og Skandfer er eksempler på politikere som har gjort dette i stor grad både når det gjelder byvekstavtaler, jernbanesaken, Tromsøbadet og så videre.

En nylig publisert artikkel som studerer lokalvalget i Oslo (Langsæther og medarbeidere, 2019) viste at kandidater som hadde mye medieeksponering hadde større sjanser for å bli valgt inn på personstemmer, men også at det var medieeksponering i tilknytting til politisk arbeid, og ikke annen type medieeksponering som var det aller viktigste.

Det betyr at selv om det står mange «kjendiser» på noen av listene, så er det ikke sikkert at det er disse som vinner kampen om personstemmene. Forskningen viser da at effekten av å ha kjendiser på listen blir ofte overvurdert av de politiske partiene.


Sp ligger an til brakvalg: – De kan bli «kongemakere» i nord

UiT-valgforsker Jonas Stein tror Senterpartiet får avgjøre hvem som bestemmer etter valget i både fylket og mange kommuner.

 

I verste fall kan partiene få inn folk som med beste mening ønsker å gi støtte til en ordførerkandidat eller et parti de sympatiserer med, men ender opp med å ta opp en plass i kommunestyret fra noen som kanskje var mer motivert for alt det arbeidet som kommunestyret faktisk medfører. Så er det selvsagt eksempler på det motsatte.

Den daværende TIL-spilleren, Svein Morten Johansen, som stod langt nede på SV-lista, ble overraskende valgt inn i kommunestyret, men endte opp med å gjøre en solid jobb i kommunestyret i åtte år.


Jonas Steins forskning skaper splid i nord: – Skjønner ikke hva folk blir så provoserte av

Mishagsytringene hagler i sosiale medier etter at VG brukte forskning fra UiT til å kritisere distriktspolitikken i nord.

 

Uavhengig av partivalg, så er det flinke folk som stiller i alle partiene, så forleden så jeg igjennom alle de forskjellige partilistene og valgte ut minst en kandidat fra hvert parti som jeg vil vurdere å gi en personstemme. Det er en øvelse som flere velgere burde ta seg tid til før valgdagen.

Godt personvalg!