Fra sidelinja:

Solseilet: Arkitektur eller en stabel hermetikk?

Byens nyeste høyhus har tatt plass i Nordbyen. Høyden har gjort det kontroversielt, men høyden er ikke nødvendigvis et problem, mener spaltist Ron Røstad.

FRA SØR: Solseilet sett fra Grønnegata. Alle foto: Ronald Johansen 

meninger

Faktisk er høyden en av de gode sidene ved prosjektet. For naboene er dette den optimale løsningen, siden det reduserer tap av utsikt til det minimale, sammenliknet med en seks etasjers bygård som fyller hele kvartalet. En slik løsning ville også skape mørke og triste leiligheter. Dersom det skulle bygges en høyblokk et sted i Nordbyen, er det her.


Ja til flere høyhus i Tromsø

Politikere og kommune-administrasjon har høydeskrekk.


Blokka er på sitt fineste fra nordsiden. På grunn av høydeforskjell i tomta har det et par ekstra etasjer, noe det kler. Hele bygget er krummet på nordsiden, et fint og uvanlig grep som faktisk ikke ble fjernet i prosessen. Jeg synes Solseilet er stilig sett fra nord.

Navnet Solseilet peker ikke bare på at blokka er formet som et seil, men også for muligheten av å ha solcellepaneler på sørsiden. Noe det ikke ble noe av. Dette skulle være et visjonært bygg som skulle utforske nye løsninger. De opprinnelige arkitektene, Steinsvik arkitekter, fikk ikke fullføre prosjektet.


Godkjenner bygging av ni etasjer i Vestregata

Tromsø kommune godkjenner bygging av ni etasjer i Vestregata 20–22.


Som vanlig i byggebransjen ble ideen klekket ut av et kreativt arkitektkontor. Det er vanlig at de mange arbeidstimer utføres av et annet arkitektkontor som enten tilhører utbyggeren selv eller som er rimeligere og mindre villig til å kjempe for de arkitektoniske kvalitetene. Som vanlig ble også det ferdige resultatet noen hakk mindre spenstig enn den opprinnelige visjonen.



Fra Nord: Solseilet sett fra nordvest.  Foto: Ronald Johansen / iTromsø



Solseilet er veldig synlig fra hele byen. Det er synlig fra Storgata, nesten som Slottet på Karl Johan. Jeg følger godt med, men dette kom som en overraskelse første gang jeg hørte om det. Et høyhus som rager over Storgata må jo presenteres skikkelig, med skisser som viser hvordan dette blir seende ut. Det er tross alt en dramatisk endring av sentrums silhuett.


Debatt:

«Hvem ønsker å bosette seg i høyhus i sentrum for å trives?»

Kjære politikere! Ikke tenk Manhattan, skriver Trond H. Karlsen i sitt debattinnlegg


Normalt blir høye bygninger presentert fra alle mulige vinkler slik at administrasjon, politikere og befolkningen kan ta stilling til dette. Normalt får vi se både volum og senere hvordan den faktiske fasaden er planlagt. Normalt vil politikere og administrasjon etterspørre flere tegninger, dersom noen viktige vinkler ble utelatt.

Når det gjelder Solseilet, har ikke avisene presentert en eneste skisse i avisene om hvordan sørsiden blir seende ut, til tross for mange omtaler. Dette gjelder både utseende på fasaden og hvordan høyden vil fremstå. Heller ikke boligannonsene har avslørt sørsiden, med unntak av en todimensjonal svart hvit skisse som ikke viser perspektiv, farge eller sammenheng.


Valgkronikk:

Boliger for innbyggerne, ikke bare utbyggerne

Bendik Hugstmyr Woie, ordførerkandidat for Rødt, har skrevet om hvordan partiet ser på boligpolitikk i Tromsø.


All kommunikasjon mellom kommunen og utbygger legges ut offentlig, med mindre det er en spesiell grunn til å unndra det fra offentligheten. Heller ikke her finnes det spor av noen redegjørelse av hvordan Solseilet vil se ut fra sørsiden, utover den todimensjonale skissen man kan se i boligannonsen.

Det ser ut som om utbygger ikke har trengt å sende inn fullstendig dokumentasjon på hva de har planlagt å bygge. Sammenliknet med hvor nøye og detaljfokusert administrasjonen kan være på andre bygge prosesser, virker dette sensasjonelt lettvint. Det er også svært uvanlig.



FRA VEST: Solseilet sett fra vest mot øst.  Foto: Ronald Johansen / iTromsø



Jeg har fulgt med på byggesaker siden jeg gikk på ungdomsskolen på begynnelsen av nittitallet, og jeg har aldri sett et så mangelfullt presentert prosjekt. Dette må enten skyldes en uvanlig hendelse, eller så finnes det en alvorlig systemsvikt i byråkratiet. Som utbygger kan man ikke vite om man vil bli fulgt svært tett opp på de aller minste detaljer, eller om man vil gli nonchalant gjennom med hva som helst.


Slik blir de nye luksusboligene i hjertet av byen: – Dette blir Tromsøs svar på Manhattan

Nybygde luksusleiligheter ved Stortorget kommer i salg før nyttår.


Ron Røstad  Foto: Tom Benjaminsen



Dette er først og fremst et demokratisk problem, for hemmeligholdelse av hvordan ei ny blokk i sentrum skal se ut har vernet det fra forhåndskritikk. Ikke minst fra meg. Nå som bygget står der, har vi endelig fått mulighet til å ta stilling til hvordan det skal bli.

For en slik høyde og plassering bør blokka være ikonisk og unik. Det bør bli en del av byens identitet. Et kjært landemerke, noe som symboliserer byen, noe vi kan identifisere oss med. Skal man ta en bit av himmelen, skal man gi noe tilbake. Er Solseilet dette? Jeg synes ikke det. Ikke på noen måte.


Fylket kritisk til planene om blokk på 22 etasjer

Varden borettslags planer om å bygge 190 boenheter fordel på tre bygg med henholdsvis 22, ti og fire etasjer møter motstand.


Solseilet sett fra sør er en vanlig boligblokk med fokus på kvantitetsproduksjon. Vinduene er horisontale, og motvirker dermed ikke bredden. Blokka er delt i to seksjoner, med et underlig hvitt felt i midten som bare kan forklares med behovene på innsiden. Fasadene er hvit aluminium, langt fra det verste. Men sammenliknet med den opprinnelige ideen om glassfasade, er det en enkel løsning.


Skuffet over avslag på 18 etasjer ved Sørsjeteen

Politikerne sier nei til Eiendomsspars planer om å bygge et 18 etasjes høyt hotell på Sørsjeteen. Nå må planene kuttes med seks etasjer.


Kan ikke elske den, kan ikke hate den. Dette er en stabel leiligheter. Praktisk, økonomisk. Man kan nesten høre lyden av kalkulator-klapring og pengenes kling klang på vei inn i pengebingen til Thon-konsernet. Noe mer enn det formidler ikke Solseilet.


Fra sidelinja:

«De grundigste kritikerne er ofte de hjemkomne gamle tromsøværingene som kommer hjem igjen med falkeblikkene sine og gransker hver stein og hver tue for å finne en feil»

Spaltist Herman Kristoffersen tar et oppgjør med gamle tromsøværinger som flytter tilbake til byen og klager på tingenes tilstand.


Høyhusene som nå planlegges, har heldigvis alle et betydelig høyere ambisjonsnivå. Men det hadde i og for seg Solseilet også. Det er alltid en fare for at ambisjonene senkes fra de glossy tegningene til ferdig bygg, og alt tyder på at det er utbyggerne selv som ene og alene bestemmer hvilken standard de vil legge seg på.

Lunkne høyhus har en preventiv effekt på fremtidig høyhus, for motstanden øker for hvert Solseil som bygges.