I disse dager skal alle virksomheter i kommunen se om de kan fjerne stillinger for å bringe økonomien inn på tørt land. Som en vet er den kommunale skuta like full av skumle hull i skroget som femtimetersbassenget er på Templarheimen. Der finner man heller ikke hullet, og pengene renner ut.

Nå nettopp har kommunestyret og ordføreren bedt om at man begrenser antallet stillinger i kommunen uten å fortelle oss hvem som må gå. Man skal altså nedbemanne uten at man vet hvem det rammer denne gang. Det gjør at mer enn 200 mennesker ikke vet at de sitter utsatt til.

En tror vel neppe at renholderne kommer i søkelyset denne gang. Sporene fra forrige gang er enda ikke grodd igjen i krattet, men de tjener fortsatt dårligst. Det går tre renholderne på en vanlig lederstilling i kommunen, siden de bare tjener drøyt 300 000 årlig for fulle dagers arbeid. Likevel var det de som ble konkurranseutsatt under det borgerlige byrådet i sin tid. Kommunestyret måtte den gang kjøpe dem i dyre dommer tilbake til kommunen igjen.

Det er noe med renhold alle bør tenke litt mer på. Tjenesten er utrolig viktig siden den skaper grunnlag for bruk av ethvert lokale i kommunen. Alle vet at det må gjøres rent med jevne mellomrom i alle lokaler etter hvordan de blir brukt. Ellers gror det igjen og ender med at livsviktig virksomhet blir stengt ned av rent hygieniske hensyn. Slik er det bare. Vi vet det, men noen av oss har likevel et underlig fokus på at det er i renholdet at det kan spares penger.

Her snakker vi om skoler, barnehager, sykehjem, administrasjon og tekniske tjenester. Hvor mye bygningsmasse dette utgjør kan en neppe forestille seg. Derfor er renholdet en slags forutsetning for alt kommunen har ansvaret for og ligger til grunn for hele tjenestetilbudet.

Svært få har gjennomgått så store reformer som renholdet. Nye metoder kommer stadig inn. Det effektiviseres og rasjonaliseres nærmest daglig. Nå er renholderne overalt og prøver å gjøre jobben sin uten å vises for mye. Fagrent heter tjenesten hos oss, og her organiserer man seg etter kvadratmetere, mennesker og lokaler. Utviklingen gjør at det blir stadig mer på hver enkelt renholder å ha ansvar for. Derfor drar renholdere rundt på alle disse stedene for å få nok areal til at de kan ta ut en hel lønn. Som fortsatt er en luselønn.

Hvorfor kan ikke dette bli en integrert del av enhver virksomhet? I stedet ses det som en sideordnet aktivitet, en tjeneste en kan kjøpe inn som om en kan klare seg uten den en periode. Bygningsrenhold burde være overalt og bli en del av kulturen der de er. En må gjerne også ha et faglig fellesskap innen renhold hvor en kan diskutere saker som vedkommer en.

Det som står igjen er at en kommunal tjeneste som ikke forholder seg til sitt eget daglige vedlikehold ikke har livets rett.

Fornuftig pleie av lokaler har i tidligere tider ikke krevd stort av hver enkelt. Mange har kommet inn i tjenesten uten særlig utdannelse. I dag er det ikke slik lenger. Nå må en følge godt med hvordan dette utvikler seg. Nye metoder og nye produkter kommer stadig til. Nye bygninger må få de overflater og en innretning som gjør det mulig å vedlikeholde dem på en fornuftig måte. Renhold er vedlikehold det også.

Vi vet også at yrket sliter mye på dem som driver med det. Mye av arbeidet er fortsatt monotont og ødelegger muskler og ledd hos utøverne. Derfor må de finne andre måter å bevege seg på når de ikke er på jobb.

I dag kommer mange innen renhold fra utlandet. Innvandrere finner ofte jobber her og skaffer seg arbeidserfaring ved å holde rent i kommunale bygninger. Her kan man derfor treffe leger og forskere som er i tjenesten fordi de ikke får godkjent utdanningen sin andre steder i statsforvaltningen.

Alle de syv tusen som gjør noe for kommunen bør nå se at uten renholderne stopper hele kommunen opp. At lønna er så marginal for dem er bare vondt å se på. Bare det at en skal bruke hele dagen sin for å jobbe og så tjene så dårlig som de gjør, er en skam alle burde engasjere seg i.

Vi vet at det fins systemer for dette. Det er hjemlet i tariffavtaler et eller annet sted og renholdere tjener sikkert dårlig over hele landet, men er det et godt argument? Skulle det være grunnen til den lammende tausheten de opplever?

Nå i etterdønningene etter Korona har vi fått vite at det ikke fins penger til en tariffrevisjon i kommunen. Hva med å unnta renholderne for denne tvangstrøya og bidra til litt anstendighet med de smulene som tross alt fins?

Kanskje må vi til Olav Øverland igjen og ikke være så lydige overfor tariffsystemet og forhandlingene at vi tåler denne uretten så inderlig vel bare fordi den denne gang ikke rammer oss selv. Det kan den derimot komme til å gjøre neste gang. Som en straff for at vi ikke brydde oss denne gang. Helt fortjent.