Enkelte har spurt om auksjonene av nye oppdrettstillatelser favoriserer de største og sterkeste aktørene. Det korte svaret er nei. Årets auksjon taler for seg.
Det er trafikklyssystemet som legger rammene for vekst i oppdrettsnæringen. Annethvert år vurderes den miljømessige situasjonen i hvert av de 13 produksjonsområdene langs kysten vår. Er situasjonen god, åpner vi for vekst. I år ble størstedelen av veksten solgt på auksjon.
«Sutring og tull med tall, fiskeriminister?»
Regjeringen har som overordnet mål å legge til rette for størst mulig verdiskaping i oppdrettsnæringen. Det gjør vi ved å legge til rette for at de som har mest lyst på ny kapasitet, også får det. Vi legger til grunn at aktørene med høyest betalingsvillighet også er de som kan skape størst verdier av tillatelsene.
Norsk oppdrettsnæring består av i overkant av 100 ulike selskaper. De spenner fra store børsnoterte selskaper til mindre, unoterte selskaper. I utformingen av auksjonen har det vært et mål å få med hele spennet av aktører i næringen.
Derfor er vi særlig opptatt av at auksjonsinnretningen ikke blir for komplisert. Det har vært spesielt viktig for oss å få med de mindre aktørene, nettopp for å gi hele bredden av aktører muligheten til å delta i veksten.
Jeg mener at resultatene fra årets auksjon viser at vi har lyktes med dette. I auksjonen kjøpte de små og mellomstore oppdretterne en relativt sett større andel av kapasiteten som var til salgs, enn andelen de hadde før auksjonen.
«Jo, havet er en søppelplass!»
Det betyr at de små og mellomstore oppdretterne har vokst seg større, sett i forhold til de største oppdretterne. Også i auksjonen i 2018 kjøpte de største oppdretterne en mindre andel av den tilgjengelige veksten enn de hadde før auksjonen.
Det er viktig å ha en variert eierstruktur i norsk oppdrettsnæring. Det er derfor jeg med glede konstaterer at tildelingsrundene både i 2018 og 2020 viser at auksjoner kan være en god tildelingsform også for de små og mellomstore aktørene i næringen.