Fiskeriminister Odd Emil Ingebrigtsen hevder at årets endringer i havbruksfondet blir en bedre ordning for kommunene. Han sier at kommuner og fylker overdriver tapene som vil komme, og karakteriserer de som klager på omleggingen får å operere på grensen til kvalifisert sutring. Forliket er i realiteten en god løsning for kommunene, noe som vil komme fram etter hvert, sier han til Klassekampen 25. juni.
Jeg er av dem som har protestert høylytt på vegne av fylkene og kommunene. Jeg er ansvarlig for å ha fremskaffet anslag på hvor mye kommunene og fylkeskommunene kunne tape på den nye ordningen. Jeg kunne kommentert fiskeriministerens forsøk på å slå tilbake mot våre vurderinger og tall. Jeg har imidlertid valgt å avvente til årets salg av nye produksjonstillatelser for laks var gjennomført. På den måten kan våre analyser oppdateres i forhold til de faktiske innbetalingene til havbruksfondet etter at auksjonen var gjennomført. Nå er tallenes tale klar.
«Jo, havet er en søppelplass!»
I dag vet vi at salget av nye tillatelser ga 6,8 milliarder kroner til havbruksfondet, og ikke bare fem milliarder som vi først nøkternt estimerte. Jeg kan derfor enkelt tilbakevise fiskeriministerens påstander om at vi overdrev de tapene som kommuner og fylkeskommuner ville få ved omleggingen av havbruksfondet. Realiteten er at de faktiske tapene er vesentlig større enn våre innledende beregninger.
Vi sa at Senja kommune ville få om lag 133 millioner fra havbruksfondet etter den gamle ordningen for årene 2020 og 2021. Realiteten er at årets salg av tillatelser ville gitt Senja 183 millioner kroner. Siden den nye ordningen gir Senja 108 millioner innebærer det at Senja faktisk taper 75, og ikke «bare» 25 millioner kroner. Kommuner og fylkeskommuner taper hele 40 prosent, og ikke bare 20 prosent av inntektene for 2020 og 2021. Samlet sett betyr det for kommunesektoren tapte inntekter fra havbruksfondet på hele 2,2 milliarder kroner. For 2022 og 2023 vil tapet bli hele 2,7 milliarder kroner.
Jeg vil derfor stå fast ved at omleggingen av havbruksfondet uten overdrivelse kan karakteriseres som et ran av kommunesektoren. Videre vil jeg gjenta at den nye produksjonsavgiften som regjeringen har innført viser seg på ingen måte å kunne kompensere for nedgangen av andelen til kommunesektoren fra havbruksfondet. Den er heller ikke innrettet slik at vertskommunene vil oppleve noen vesentlig økning fra produksjonsavgiften de nærmeste årene. Jeg mener at talsmenn for omleggingen overdriver produksjonsavgiftens stabiliserende rolle.
«Kommunen er i sin fulle rett til å kreve utslippsfri oppdrett»
De vesentlige effektene av omleggingen er at kommuner og fylkeskommuner taper milliarder, og at de frarøves andeler av den fremtidige verdiskapningen fra havbruksnæringen.
Jeg synes ikke dette er fornuftig eller rettferdig. Det er jo kommunene og fylkeskommunene som legger til rette for videre vekst i næringa. Kommuner og fylker bør få en større andel av Havbruksfondet enn de har i dagens ordning. Det er store lokale behov for midlene for å arbeide med, marine grunnkart, sjømatveier og fiskerihavner med mer.