Tidlig på 2000 tallet kunne jeg og andre rektorer lese i avisene om hvor plagsomt det var for Veitasenteret, Polarsenteret og ikke minst Tempohjørnet, at ungdom samlet seg der etter skoletid – hver dag. Den gang så vi at uønskede ting skjedde. Samtidig hadde vi skolefolk sterkt fokus på hva vi kunne gjøre for å få skolehverdagen og læresituasjonen bedre for våre elever.

Jeg opplevde som rektor at foreldre kom til meg med svært ulik oppfatning av skolens innsats og oppfølging av læringsarbeidet. Den ene var meget fornøyd med læreres planarbeid og lærers arbeid, mens den andre ikke kjente seg igjen i den tilbakemeldingen.

Man må heller ikke glemme at den nye organiseringen har gjort det mulig for mange elever å ha avtaler for trening og kulturskole fra klokken 13.00 på onsdager. Noen utnytter tiden til å «henge» rundt på kjøpesenter – en dag i uka. Før vi gjorde endringen var det klager på at elevene var der hver dag etter skoletid.

Tromsøskolen har fått et godt omdømme for sitt utviklingsarbeid og ordningen med en kortere skoledag for elevene er en viktig organisatorisk faktor i det arbeidet. Det var viktig for meg som skoleleder å sørge for en mer lik læringssituasjon for alle elever og det ble viktig å rydde tid slik at lærerjobben ikke ble en ensom jobb med en klasse, ett rom og en lærer. Lærere som faggruppe har behov for å lære av hverandre, både den pedagogiske delen og i det faglige samarbeidet.

På Grønnåsen jobbet vi mye med dette. Vi fant ingen faglig begrunnelse for den gamle timeplanen med seks ganger 45 minutter pr. dag. Så vi endret øktenes lengde litt, og fikk fire dager med lengre undervisningstid og en kortere dag for elevene.

Det ga lærere tid til å planlegge ukas læringsaktiviteter for trinnet, og det ga rom for at lærere som underviser i samme fag kunne dele erfaringer og lære fra hverandre. Onsdagens tretimers møtetid ble utnyttet til fulle av samtlige lærere og det løftet skolens pedagogiske utviklingsarbeid.

Det tok ikke lang tid før vi så at denne organiseringen ga oss en bedre skole. Lærere fikk tid til å planlegge sammen, og et utstrakt samarbeid mellom lærere gjør at elever er mindre avhengig av hvilken lærer de har. Det gjør det også lettere for lærere å steppe inn for hverandre og gjør det lettere for elever å samarbeide på tvers av klasser og grupper.

Andre ungdomsskoler ønsket å følge vår organisering. Det utvidet mulighetene ordningen ga ved at faglærere også kunne møtes på tvers av skolene for erfaringsutveksling og deling av pedagogiske ideer. Etter et par år til fulgte barneskolene med, og også lærerne der opplever onsdagen som en god arbeidsdag med økt samarbeid og læringseffekt for lærere.

Jeg vet ikke hvor lang erfaring nevnte politioverbetjent har, men jeg tror man skal tenke seg om lenge og grundig før man går tilbake til at alle skoledager ender klokken 14.15.