Tromsø JFF hadde ved årsskiftet 1.076 medlemmer og tilbyr en rekke fritidstilbud og opplæringstilbud med stor bredde. Vi er en lokalforening av Norges Jeger- og fiskerforbund – NJFF.

NJFF landsomfattende organisasjon som samler, jakt-, fiske og andre friluftsinteresserte. For TJFF, som for andre lokalforeninger tilsluttet NJFF, er det vesentlig å ha gode muligheter for å bedre sine ferdigheter i forbindelse med utøvelsen av våre aktiviteter og vårt friluftsliv, også skyteaktiviteter.

TJFF har en rekke tilbud til våre medlemmer, og de fleste tilbud er åpne også for ikke-medlemmer. Barn og unge er et viktig satsingsområde for oss, og for 2015 hadde vi ikke mindre enn 187 barn og unge som medlemmer.

Skytebanen som TJFF bruker i Tromsdalen, og som er tema for dette brevet fra Tromsø JFF til kommunen, har stor betydning for opplæring av cirka 100–120 jegere hvert år, samt trening i skyteferdigheter for å sikre at jakt utøves humant og sikkert.

Selv om vi gjentatte ganger har bedt om det, har vi ikke fått opplyst hva kommuneadvokaten nå skal utrede nærmere og har heller ikke fått tilgang til de henvendelser og dokumenter som folkeaksjonen har fremlagt for kommunen. Det eneste vi har fått tilgang til er et utkast til notat fra folkeaksjonen v/Hanne Johnsen datert 14.02.16. Notatet mottok vi 03.05.16.

Til tross for dette, velger vi å komme med våre innspill nå.

Ut fra det vi vet, legger vi til grunn at utredningen skal ta for seg om skytevirksomheten er lovlig i dag. Dette har en privatrettslig og en offentligrettslig side. Ut fra det som byråd for finans den senere tid har uttalt gjennom byens aviser, regner vi med at det er den offentligrettslige siden som utredningen særlig vil fokusere på, og da særlig forholdet til plan- og bygningslovgivingen, forurensningslovgivningen og regler for sikkerhetsgodkjenning av skytebaner.

Det er tidligere fremholdt at virksomheten også er ulovlig i forhold til Friluftsloven og Folkehelseloven, men dette regner vi med at nå er forlatt.

En juridisk utredning må bygge på en faktumbeskrivelse. Hvilket skriftlig materiale og eventuelt andre kilder kommuneadvokaten skal bygge sin utredning på, er ukjent for oss.

Leirduebanen og pistolbanen ble etablert på 60-tallet. De som i Tromsø Jeger- og fiskerforening (TJFF) og pistolklubben hadde ansvar for etableringen og virksomheten den første tiden, er ikke til svars i dag. Det samme gjelder ansatte og politikere i kommunen som den gangen håndterte plan- og byggesaker. En vesentlig kilde til opplysning er dermed borte.

Vi har gjennomgått våre egne arkiver, både det vi har selv og det som befinner seg på Statsarkivet. Dessverre mangler mye materiale fra 60- og 70-tallet. Dette gjelder både korrespondanse og andre dokumenter og dessuten styre-/årsmøteprotokoller fra tiden rundt etableringen.

Vi har også gjennomgått Glimts arkiv. Her har vi funnet styre- og årsmøteprotokoller (herunder årsberetninger) fram til 1990, men lite annet som kan kaste lys over det som saken nå synes å gjelde. Kanskje mye materiale forsvant da skytterhuset brant for en årrekke siden?

Pistolklubben har opplyst at den har lite gammelt arkivmateriale. Vi har ikke gjennomgått det den har.

Vi antar at Tromsø kommune kan ha mye materiale av interesse. Men vi har ikke hatt kapasitet til å gå inn i disse arkivene. Hvordan de kommunale arkivene er ordnet, og om de er fullstendige, kjenner vi ikke til. Men det har tidligere fra kommunens side vært sagt at gamle arkiver kan være mangelfulle.

Vi skjønner at folkeaksjonen har gått gjennom blant annet kommunale arkiver. I hvilken grad kommunen selv har gått gjennom sine arkiver er vi ukjent med.

I 1955 leide Glimt arealer i Tromsdalen av h.h.v. Gunnar Jensen og Tromsø kommune, som skulle brukes til skytebane. (bilag 1 og 2). Begge kontrakter ble tinglyst.

Glimt startet umiddelbart opp med terrengskyting på stedet. (se bilag 3).

Arbeidene med selve riflebanen startet opp i 1959 (se bilag 4), og anlegget ble gradvis utvideti årene som fulgte.

I 1961 inngikk Glimt kontrakt med HV om bruk av banen (bilag 5 og 6) Kontrakten ble tinglyst.

Som det fremgår av bilag 20 leide Glimt også ut banen til politiet, militæret og Tromsø skytterlag.

Ved kontrakt av 17.07.1962 ble leieforholdet mellom Glimt og Gunnar Jensen utvidet til å gjelde en større del av hans eiendom. Dette ble gjort for å få større plass til feltskyting. Kontrakten ble ikke tinglyst, og har ikke latt seg finne nå. Men forholdet fremgår av bilag 5, 7, 11 og 20.

Det utvidede arealet ble brukt til feltskyting, både av Glimt og HV.

I 1965 søkte TJFF kommunen om å få leie et areal innenfor Sportskafeen, på sørsiden av veien, til sportsskytebane. Dokumenter om dette finnes ikke i TJFF’s arkiver, men er gjengitt i blogg fra folkeaksjonen. Våren 1966 avslo kommunen dette. Da avslaget kom søkte TJFF i stedet Glimt om å få anlegge sportskytebane på det området som Glimt i 1962 hadde leid av Gunnar Jensen. Glimt hadde allerede før avslaget kom, tilbudt TJFF dette.

Slik vi forstår det fikk TJFF først en foreløpig tillatelse fra Glimt til å anlegge banen. Arbeidene startet opp i 1967, da skeetbanen ble anlagt. Det som ble anlagt var to små og enkle skur (kalt høyt og lavt tårn) som skulle huse leirduekastemaskinene, og et lite og enkelt lagerskur. På en skeet-bane skytes det fra 8 faste standplasser.

I 1968 ble leieforholdet mellom Glimt og TJFF godkjent av Glimts årsmøte. Årsmøtets vedtak må trolig forstås slik at det skulle inngås skriftlig kontrakt. Selv om vi ikke i dag klarer å finne kontrakten, regner vi med at dette skjedde. Bilag 23 B peker i slik retning.

Leirdueanlegget ble senere gradvis utbygd til slik det er i dag. Øvre trapbane ble anlagt tidlig på 70-tallet og nedre trapbane tidlig på 80-tallet. Det som ble anlagt var et lite skur nedsenket i bakken (kalt bunkers), på hver av banene. Skurene skulle huse hver sin leirduekastemaskin. På en leirduebane skytes det fra 5 faste standplasser.

Tromsø pistolklubb fikk også leie baneområde hos Glimt i 1968. Etter det vi vet startet virksomheten på pistolbanen nokså umiddelbart etter dette, i starten på et svært provisorisk anlegg.

I notatutkastet fra 14.02.16 er vist et luftfoto som er opplyst å være fra 1977, og som skal vise at pistolbanen så sent som da ikke var etablert. Ut fra det som fremkommer på fotoet, ser vi det som klart at luftfotoet er tatt langt tidligere, trolig i 1968 som folkeaksjonen tidligere har opplyst i en blogg.

I 1970/71 behandlet kommunen et spørsmål om å regulere inn en utvidelse av riflebanen i Tromsdalen, slik at også Forsvaret kunne få plass. Etter det vi kan forstå var det militæret som allerede tidlig hadde begynt å arbeide for dette.

Under prosessen hadde Glimt et eller flere møter med kommunens reguleringssjef og ga dessuten den 6.2.71 en skriftlig uttalelse. Her fremgår at uttalelsen ble mottatt av teknisk rådmann, som sendte den videre til reguleringssjefen. Fordi uttalelsen var stilet til formannskapet, tar vi det for gitt at den også fulgte dokumentene da formannskapet og senere kommunestyret behandlet saken. Kommunestyret avslo å regulere inn en utvidet riflebane.

Vi kjenner ikke til at leirdue- og pistolbanen var noe tema i reguleringssaken, eller at TJFF eller pistolklubben ble involvert under sakens behandling eller ble informert om vedtaket.

Men som det fremgår av bilag 20, var leirduebanen og pistolbanen anlagt da dette reguleringsspørsmålet ble behandlet. Gjennom uttalelsen ble altså teknisk rådmann,

reguleringssjefen, formannskap og kommunestyret gjort uttrykkelig oppmerksom på at disse to banene allerede var etablert. Vi har ikke sett noen dokumenter, og har heller ikke andre opplysninger som tyder på, at det fra noe hold i kommunen ble reagerte på dette, til tross for at man var fullt kjent med at i hvert fall leirduebanen ikke var etablert så sent som i 1966.

I 1983 ble leieforholdet mellom Glimt og Jensen fornyet med 20 år. Det ble inngått to kontrakter. Den første, datert 11.5.83 gjaldt et areal på 193 dekar, cirka 645 m bredt og cirka 300 m langt. Den andre kontrakten, datert 25.05.83, gjaldt etter sin ordlyd 30 dekar, dvs. det samme arealet som var omfattet av kontrakten fra 1955. Den siste kontrakten ble tinglyst, men ikke den første. Glimt har både tidligere og nå opplyst at kontrakten på 193 dekar også omfattet arealet på 30. At det ble gjort på denne måten er forklart med at man ønsket å spare utgifter til oppmåling og tinglysing. Oppfatningen var at tinglysing av 30-dekarkontrakten sammen med de faktiske forhold på stedet, (at de anlagte baner var synlige for alle og enhver), ga Glimt tilstrekkelig rettsvern.

Om kontrakten på 193 dekar fra 1983 omfattet noe mer eller mindre enn arealet fra 1955 og tilleggsarealet fra 1962, vet vi ikke. Men vi ser det som sannsynlig at det var sammenfall.

I 1983 søkte Glimt kommunen om 20 års forlengelse av leieforholdet på sørsiden av elva. Kommunen ville ikke gi mer enn 10 års forlengelse, og satte dessuten vilkår for slik forlengelse som Glimt ikke ville godta. Dokumentene om dette fremlegges ikke her, men Glimt har dem og de kan fremlegges hvis det ønskes.

Som følge av dette ble det ikke avtalt noen kontraktsforlengelse. I stedet fortsatte kontrakten fra 1955 (som automatisk ble fornyet med ett år av gangen inntil den ble sagt opp av kommunen) å løpe. Først i 2014 ble kontrakten sagt opp av kommunen, med virkning fra 01.09.2015. Glimt har ikke satt seg imot oppsigelsen.

I 1985 ble det inngått skriftlig leiekontrakt mellom Glimt og TJFF, hvor TJFF’s leieforhold ble forlenget til 2003, med automatisk forlengelse med 20 år av gangen hvis kontrakten ikke ble sagt opp.

3.8.

Sommeren 1984 førte TJFF opp en hytte på leirduebanen. Den hadde tidligere tjent som TJFF’s klekkeri lenger ned i Tromsdalen. Det var ikke søkt om dette. At vi hadde ført opp hytta ble oppdaget av byggesaksetaten, og vi ble kontaktet rundt jul om dette. Vi ble fortalt at vi måtte byggesøke hytta. Vi spurte da om det var noe av det andre var oppført, som vi også måtte byggesøke. Det ble det svart nei på. Om dette var fordi det andre vi hadde oppført var byggegodkjent tidligere, eller om det var fordi tiltakene var så små og enkle at byggetillatelse Ikke var nødvendig, vet vi ikke. Men vi fikk beskjed om at vi for fremtiden måtte byggesøke alt.

Vi søkte om byggetillatelse på hytta som vi fikk.

Alt som senere er oppført/anlagt er byggesøkt og godkjent. Dette gjelder to enkle skrivebuer, grillhus (ble av kommunen vurdert som ikke søknadspliktig), flytting av lagerskur og påbygg på hytta (vaktrom).

Rundt 1990 oppgraderte pistolklubben sitt anlegg fordi klubben skulle arrangere et større mesterskap. Det som da ble utført, ble byggesøkt i ettertid. Denne søknaden ligger fortsatt – etter 25 år – ubehandlet i kommunen!

I 1993 ble inngått nye kontrakter mellom Glimt og Jensen hvor leieforholdet ble forlenget med 40 år, d.v.s. til 2033 (bilag 25 og 26). Hvis kontraktene ikke ble sagt opp minst ett år før utløpsdatoen, ville de automatisk bli forlenget med 40 år av gangen.

Leieforholdet mellom Glimt og TJFF og Pistolklubben ble deretter forlenget til 2033.

I 1999 ble det inngått avtale mellom Glimt og TJFF, hvor TJFF leide riflebanen (bilag 27). Avtalen ble senere forlenget.

I 2001 anla TUIL, uten tillatelse fra skytterlagene eller kommunen, en turvei gjennom sikkerhetssonene til de tre skytebanene. Vegen ble i ettertid godkjent av kommunen etter regelverket for skogsveier. Det er senere blant annet av Fylkesmannen fastslått at saken ikke skulle vært behandlet etter regelverket for skogsveier, men etter reglene i plan- og bygningsloven. Fylkesmannen pekte også på andre feil. At veien ikke var behandlet etter plan- og bygningsloven ble ikke fulgt opp fra kommunens side.

Det ble senere også fastslått at veien var anlagt med et betydelig traséavvik i forhold til godkjent trase, slik at den kom innenfor området for skytebanene. En av skytevollene til riflebanen ble ødelagt da veien ble anlagt.

Ved den kommunale godkjenningen ble det satt som vilkår at det skulle settes opp bommer på veien nedenfor og ovenfor skytebanene, som gjorde at veien kunne stenges ved skyting, og at det skulle settes opp varselskilt. TUIL neglisjerte dette.

Også senere pålegg fra kommunen til TUIL om oppsetting av bommer og skilt, og om gjenoppretting av skytevollen (se bilag 28) ble neglisjert av TUIL, men uten at dette på noe tidspunkt har vært fulgt videre opp av kommunen. I stedet påtok kommunen seg overfor skytterlagene å holde veien stengt med bommer. Men etter hvert har TJFF og pistolklubben selv måttet stå for dette.

Per Rein har kuttet låser og en av bommene for å hindre stenging av veien. Per Rein er bøtelagt av politiet for dette.

I 2005 ble skytebaneområdet regulert til friluftsområde. I tilknytning til behandling av reguleringsplanen bestemte kommunestyret at det ikke skulle eksproprieres til gjennomføring av dette, men at skytevirksomheten kunne fortsette til det var funnet ny plassering for banene. Kommunestyret har i senere vedtak gått bort fra dette, og har truffet vedtak om at skytevirksomheten må opphøre. Men skritt til ekspropriasjon er aldri tatt.

I 2011 ble det inngått avtale mellom kommunen og skytterlagene om nedlegging av riflebanen og redusert aktivitet på leirduebanen og pistolbanen. 3.13. Kommunen skulle kompensere økte utgifter og inntektstap som skytterlagene ble påført ved dette. Kompensasjon er utbetalt for årene 2011 – 2014, mens det nye byrådet har nektet å betale for 2015.

Kommunen, som i 2004 kjøpte Jensens eiendom, og som samtidig overtok leiekontrakten mellom Gunnar Jensen og Glimt, sa i 2014 opp denne kontrakten med virkning fra 2033. Glimt har ikke motsatt seg dette.

I 1999 ble det inngått en avtale mellom Glimt og TJFF om bruk av riflebanen (bilag 27)). Den ble senere forlenget.

Tromsøysund og Tromsø kommune ble slått sammen i 1963. Før dette hørte Tromsdalen til Tromsøysund kommune.

Bygningsloven fra 1965 trådte i kraft 1.1.1966. Vi har ikke undersøkt det nærmere, men

så vidt vi vet gjaldt ingen bygningslovgivning for Tromsdalen før dette.

LES OGÅ: Varsler skyting til 2033

Leirduebanen og pistolbanen ble etablert for snart 50 år siden. Som påpekt under pkt. 2 foran, er de som hadde ansvar for etableringen av banene og virksomheten den første tiden, ikke lenger til svars. Det samme gjelder ansatte og politikere i kommunen, som den gangen hadde med plan- og byggesaker å gjøre. Det kan meget vel ha vært kontakt (muntlig og/eller skriftlig) mellom kommunen og skytterlagene, selv om dette ikke lar seg konstatere i dag. Det kan også ha vært sendt søknader og gitt tillatelser, selv om man i dag ikke klarer å gjenfinne dette i kommunale arkiver. Det er tidligere uttalt fra kommunens side at de gamle kommunale arkivene kan være mangelfulle.

Slik det fremgår foran ble området hvor leirdue- og pistolbanen ligger, allerede i 1962 leid av Glimt til skytebane (terrengskyting) og tatt i bruk til dette. I 1962 var det ikke krav om godkjenning fra noen offentlig myndighet før en skytebane ble anlagt Medvirkning og godkjenning fra kommunen var bare nødvendig hvis det skulle søkes statstilskudd. Se lov om anlegg av skytebaner fra 1897 som nå er avløst av lov 1974 nr. 14.

Våpenloven fra 1961 trådte i kraft 1.4.1963. § 28 gir hjemmel for fastsetting av regler for kontroll med og godkjenning av skytebaner. Gjeldende forskrift om dette er fra 1988, som avløste en forskrift fra 1977. Om det var fastsatt noen regler før 1977, og spesielt før leirduebanen ble etablert i 1967, har vi så langt ikke klart å finne ut.

Av bilag 12 fremgår imidlertid at TJFF allerede i 1965 hadde kontakt med politiet når det gjaldt anlegg av leirduebane i Tromsdalen.

Vi har aldri fått noen reaksjoner fra politiet om at vi har anlagt eller drevet leirduebanen uten de godkjenninger fra politiet som til enhver tid har vært nødvendig. At politiet skulle ha forsømt seg i så måte har vi lite tro på. Det er for øvrig på det rene at vi i dag har nødvendig politigodkjenning og at vi oppfyller alle de vilkår som politiet har satt. Om det skulle være slik at noe har manglet i fortiden, vil det ikke ha betydning for lovligheten av den skytevirksomheten som foregår i dag. Under alle omstendigheter er det politiet, og ikke kommunen, som har ansvar for å følge opp sikkerheten på skytebaner.

Bygningsloven fra 1965 ble avløst av plan og bygningsloven fra 1985, som igjen er avløst av

plan- og bygningsloven fra 2008.

Det som skjedde før på seksti, sytti og første halvdel av 80-tallet må vurderes ut fra loven fra 1965, og ikke ut fra de senere plan- og bygningslover.

Som andre lover, hadde loven fra 1965, ikke tilbakevirkende kraft. Virksomhet som var etablert før lovens ikrafttredelse, kunne fortsette. Fordi området var tatt i bruk til skytevirksomhet før loven trådte i kraft, kunne det fortsatt skytes der.

Det er anført, blant annet av byråd for finans, at etablering av skytebanen var ulovlig fordi området ikke først var regulert til skytebane. Dette er feil. Loven fra 1965 inneholdt ikke noe generelt plankrav, og det var ikke nødvendig med reguleringsplan før en skytebane kunne anlegges. Dette følger motsetningsvis f.eks. av lovens § 33. Et generelt plankrav ble først innført med plan- og bygningsloven fra 2008 (§12-1).

Vi kan heller ikke se at noen annen form for etableringstillatelse var nødvendig. Men oppføring av bygninger og andre anlegg i tilknytning til skytebaner krevde byggetillatelse etter § 93 eller samtykke fra bygningsrådet etter § 78.

Vi mener ellers at det er grunn til å merke seg at loven fra 1965 ikke inneholdt noen regler om plikt for kommunen til å følge opp ulovlige forhold. Dette var kun en rett kommunen hadde (se lovens § 113 og 114). Kommunens plikt til ulovlighetsoppfølgning kom først inn i plan- og bygningslovgivningen på 90-tallet.

Det som ble bygget/anlagt på leirduebanen og pistolbanen de første årene var små og enkle ting. Det kan reises spørsmål om disse tiltakene krevde søknad og tillatelse. Vi tror at tilsvarende bygg i Tromsø- på den tiden sjelden ble byggesøkt, og uten at det ble reagert fra kommunens side. Dette bekreftes av bilag 30. Det grillhuset som er omtalt i bilag 30, er et vesentlig større byggverk enn noen av de skurene som ble oppført på leirduebanen før 1985.

Vi har ikke noen dokumenter eller annen kunnskap som sier at byggetillatelse ble søkt. Men vi har heller ikke dokumenter eller annen kunnskap som sier det motsatte. Det er den som hevder at det ble begått ulovligheter for 50 år siden som må ha bevisbyrden for dette. Det kan ikke kreves at vi i dag kan fremlegge byggetillatelser.

Som det fremgår av pkt. 3.8 foran, ble TJFF rundt jul 1984 kontaktet av byggesaksetaten i kommunen fordi vi samme år hadde oppført en hytte på leirduebanen uten å søke byggetillatelse. Vi ble fortalt at vi måtte byggesøke hytten. Vi spurte da om vi også måtte byggesøke noen av de øvrige byggene som var oppført på banen. Dette ble det svart nei på. Kommunen kan ikke gå tilbake på dette nå, over 30 år senere.

Alle bygg som er oppført på leirduebanen etter 1985 er byggesøkt og godkjent. Dette bekrefter at kommunen da mente at skytebanene var lovlige anlegg, et standpunkt som har vært fastholdt helt fram til nåværende byråd overtok.

Selv om det er pistolklubbens sak, er det TJFF’s oppfatning at kommunen heller ikke kan avslå byggesøknaden fra pistolklubben som kommunen har latt ligge ubehandlet i snart 25 år. Den voldsomme passiviteten som kommunen har utvist, må anses som en godkjenning av søknaden.

Vårt hovedsynspunkt når det gjelder påståtte ulovligheter i forhold til plan- og bygningsloven, er likevel at kommunen fra et meget tidlig tidspunkt var kjent med at pistolbanen og leirduebanen var etablert. I hvert fall leirduebanen var synlig fra veien på sørsiden av elva, og virksomheten på begge banene var da som nå svært godt hørbare. I tillegg ble kommunen i 1971 skriftlig opplyst at både leirduebane og pistolbane var anlagt. Se om dette pkt. 3.4. foran. Kommunen må ha visst at de to banene var anlagt etter 1966 da kommunen avslo å leie ut et område til sportskytebane for TJFF. Hvis kommunen mente at noe var ulovlig, skulle det ha vært tatt opp da. Men det finnes ingen dokumenter eller andre holdepunkter som viser at etableringen av pistolbanen og leirduebanen, og oppføring av de små og enkle byggene som fortsatt står der, ble tatt opp da eller i årene som fulgte. Mangel på reaksjon må oppfattes som en godkjenning av det som ble gjort. Kommunen kan ikke endre dette nå, nesten 50 år senere.

Vi viser i sammenheng med dette til kommunens alminnelige veiledningsplikt, jf. Forvaltningsloven § 11.

Til slutt forurensningsloven fra 1981, som trådte i kraft i 1983.

Uten at vi kan dokumentere det, mener vi at det har tidligere (kanskje det var da forurensningsloven kom?) har vært undersøkt om avrenning fra skytebaneområdet var forurenset av bly, men uten at slik forurensing ble funnet. Vi viser derfor til lovens § 8 siste ledd.

Kommunen, som forurensningsmyndighet, har helt fra loven kom vært klar over leirduebanens og pistolbanens eksistens. Vi har aldri fått noen signaler om at det må søkes om tillatelse etter lovens § 11. Vi har heller ikke fått noen form for pålegg. Hvis vi på noe tidspunkt skulle ha søkt om tillatelse, skulle kommunen ha tatt det opp med oss, jf. lovens § 48. At dette ikke er gjort, oppfatter

vi dithen at også kommunen gjennom alle år har ment at det ikke var nødvendig for oss å søke om tillatelse etter forurensningsloven

For så vidt gjelder støy fra skytebanene viser vi til rundskriv T-2/93 Retningslinjer for begrensning av støy fra skytebaner – behandling etter forurensningsloven og plan- og bygningsloven. Disse tar sikte på å begrense støy fra nye baner og er ikke gjort gjeldende for baner anlagt før rundskrivet kom.

Når det gjelder blyforurensing har bruk av blyhagl vært forbudt siden 1.7.2002. Vi har de siste 15 år skutt med stålhagl, som vi ikke kjenner til at kan påvirke vannkvalitet eller annet på noen uheldig måte.

Vårt standpunkt er nå som tidligere at leirduebanen og pistolbanen er lovlige anlegg, og at skytevirksomheten på disse banene er lovlig virksomhet.

Så langt vi kan se har Tromsø kommune gjennom snart 50 år hatt samme oppfatning. Vi peker i denne sammenheng på at tidligere juridiske utredninger i kommunen har konkludert med det samme.

Hvis kommunen nå, i tråd med finansbyråd Olsens syn (bilag 31), skulle vurdere å skifte standpunkt, tenker vi at kommunen snarest mulig bør saksøke skytterlagene for å få endelig fastslått hva som er rett og galt. I det minste tenker vi at kommunen bør henvende seg til skytterlagene skriftlig, og ikke gjennom avisene.