Det er trist.

Veldig trist, at noen her inne på Facebook og andre sosiale medier vil fremme at jeg står for usannheter i forbindelse med døden og begravelsen av min sønn. Jeg er heldigvis i den situasjonen at jeg ikke var alene om å oppleve dette. Noe som tilsier at minst fem personer, som var til stede, også måtte oppleve dette som helt feil. Kirkekontoret kommuniserte en ting og vi pårørende oppfattet det på en helt feil måte?

Mulig det, men jeg er ikke en surmulende far som ønsker å angripe verken biskop, kirkeverge, eller Den norske kirke. Jeg er bare en far som ønsket alt godt for min kjære Bjørn Christian, helt til hans siste hvilested.

Jeg er bare en far som ville vise min kjære sønn den siste respekt. At Ishavskatedralen i Tromsø kunne vise han respekt på hans siste reise.

At kirkekontoret som koordinerer dette overfor turister, og ikke minst sørger for at det gir penger inn i kassa, lander på at «det er bedre å få penger inn i kassa enn å måtte bisette Bjørn Christian» er trist.

Det er lettere å få tilgivelse enn å få tillatelse, heter det. I dette tilfellet er det klart at kirkevergen, menighetsrådet, og til og med biskopen, skjuler seg bak «misforståelser og kommunikasjonssvikt».

Skal vi la dette bli stående som en misforståelse eller skal vi ta til motmæle mot de som tenker penger fremfor dem som kirken er til for?

Jeg utfordrer Kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen på dette temaet og vil gjerne ha et svar om hva ministeren tenker om dette. Skal vi bruke kirker som turistattraksjoner eller som de byggverk de i utgangspunktet var tenkt som?

Skal vi tilrettelegge kirkebygg for turister eller de som sokner til kirken, og dessverre har behov for denne av og til?

Så, kjære Annette, hva mener du om dette?