Å planlegge å bygge ny bolig som 50-åring er møysommelig arbeid. Boligen skal ikke bare ha bekvemmeligheter som voksne søker, det må også tas hensyn til at man ”vandrer med sola i ryggen.” Sykdom og skade er en mulighet som må tas hensyn til og innredes for. Kan jeg bo hjemme etter et hjerneslag eller annen skade? Kan jeg ha tillit til at Tromsø kommune vil tilrettelegge for god rehabilitering om det skjer meg?
Spørsmålene mine fikk ny aktualitet etter at jeg leste oppslag i dagspressen om at Tromsø kommune hadde sagt opp tre rehabiliteringsplasser ved Rehabiliteringssenteret Nord-Norges Kurbad. Det ble ikke bedre av å lese skepsisen til kommunepolitikerne Kristoffer Kanestrøm, Helga Marie Bjerk, Anna Amdahl Fyhn og stortingspolitiker Kent Gudmundsen, til at avtalen mellom kommunen og RNNK om tre rehabiliteringsplasser ble sagt opp. Det hjalp ikke på at Kanestrøm og Bjerk antyder at det er ”ideologiske årsaker” (iTromsø på nett 9/12-15). Tanken om at det gjøres tiltak som ikke er for pasientens beste, gjør meg utrygg for egen fremtid. Svært utrygg. Men er situasjonen slik?
I Kristoffer Kanestrøms tid som byråd for helse- og omsorg ble det gjort en avtale med RNNK om tre rehabiliteringsplasser. Videre i hans tid som byråd, ble et prosjekt med hverdagsrehabilitering sjøsatt (iTromsø på nett 20/2-14). Dette er en del av Nasjonale retningslinjer for behandling og rehabilitering ved hjerneslag (av 2010). Hjemmet anses som den mest naturlig arena for rehabilitering – det er jo her vi bor. For å få det til kreves det faglært arbeidskraft. Lege, fysioterapeut, ergoterapeut og sykepleier. I en studie utført av Bente Kvilhaugsvik og Gjertrud Husøy (Sykepleien nr. 3 2015), meldes det om gode resultater ved hjemmerehabilitering og man kan gi rehabilitering til pasienter som normalt bare ville fått pleie eller vært uten tilbud.
LES OGSÅ: Kun humørløse politikere, takk!
Så langt virker det som faginstanser ser størst fordeler ved å bygge ut det gode prosjektet med hverdagsrehabilitering som i Tromsø ble startet under Kanestrøm. En målrettet rehabilitering etter sykdom og skade, i pasientens hjemmemiljø, vil ikke bare øke den enkeltes livskvalitet. Den vil også bidra til at pasienter kan bo hjemme lenger og redusere behovet for døgnkontinuerlige institusjonsplasser. Jeg vil derfor rose byråd for helse- og omsorg, Gunhild Johansen, for at hun viderefører gode ting som ble startet under hennes forgjenger, Kristoffer Kanestrøm. Selv føler jeg stor lettelse etter å ha lest om hverdagsrehabilitering og de gode resultater som kan oppnås når kommunen investerer i fagpersoner og innbyggere.