I innlegget «Velg kystfolk og kunnskap foran aggressiv arroganse» i flere aviser kommer Ståle P. Fremnesvik med svært drøye påstander om forskningsinstituttet Nofima. Som leder for dyktige forskere, som jeg vet setter uavhengighet og forskningsetikk svært høyt, blir jeg bare trist av å lese et så ubalansert innlegg som det Fremnesvik kommer med.

Han påstår at Nofima møter oppdrettskritikere med usanne påstander og arroganse. Det er litt vanskelig å se av hans innlegg hvilke usanne påstander det er tale om, men det kan tyde på at det dreier seg om vår undersøkelse av om villtorsk som har spist pellets fra laksefôr, får en dårligere filetkvalitet og smak enn villtorsk.

foto
SVARER: Magnar Pedersen, divisjonsdirektør i Nofima, forsvarer seg mot Ståle P. Fremnesviks påstander om selskapet. Foto: Rune Stoltz Bertinussen / DAM

Når en forskningsrapport skal vurderes og kritiseres, må det tas utgangspunkt i de metodene som er benyttet og forskernes tolkning av resultatene fra undersøkelsene. Det er dette som må debatteres og eventuelt kritiseres. Det har ikke Fremnesvik gjort. Han gjør som mange andre som har en klar agenda i sitt virke: Hvis et forskningsresultat taler for egne oppfatninger, er forskningen god og det kan henvises til den. Hvis resultatene taler mot egen oppfatning, er resultatene ugyldige. Og hvis det dreier seg om konfliktfylte saker, blir det gjerne hevdet at forskeren er «kjøpt og betalt» av dem som av vedkommende anses som motstanderen.

Vår undersøkelse er initiert og betalt av Nofima selv fordi vi ønsket å teste oppfatning som er utbredt blant fiskere. Én slik påstand er at fisk som spiser laksefôr er uspiselig. Vi har derfor testet filetkvalitet på torsk fôret med laksepellets opp mot filet av villtorsk. Ved bruk av anerkjente metoder for slik sammenligning fant vi at det er veldig små forskjeller på kvalitet på fôret og vill torsk, når fisken har spist seg mett på enten laksepellets eller sild. Lukt, tekstur og utseende på fiskefileten ble vurdert.

Det er kun det undersøkelsen handler om, og det er det vi har formidlet i mediene. Vi har for eksempel ikke testet hvilke forskjeller som eventuelt måtte inntreffe hvis den oppfôrede og den ville fisken sto på garn i mange timer før slakting, slik Råfisklaget etterlyser. Da måtte omfanget av prosjektet vært mye større. Hvis Fremnesvik mener at vi har gjort feil i dette forsøket, er vi veldig interessert i å få påpekt hvor feilen ligger.

Vi har også gjort en intervjurunde blant et utvalg vanlige folk for å undersøke deres oppfatning av smak og kvalitet på «pelletssei». Disse intervjuene, som ble foretatt slik det skal gjøres i forskningsfaglig sammenheng, viste at det i hovedsak er menn over 60 år som har synspunkter på saken. Det er ikke noe vi bare påstår, men som er konkret undersøkt.

Til slutt gjør Fremnesvik et poeng av at vår forsker er sitert på at fôret ikke inneholder medisiner eller annet skadelig stoff for verken fisk eller mennesker. I dette forsøket er det brukt standard fôr som ikke inneholder medisiner, og er det fôret vi uttaler oss om. Helt presist formulert dreier dette seg om at innholdet i laksefôret av uønskede stoffer er klart under de grenseverdiene som er satt av helsemyndighetene i EU og i Norge. I det aller meste som vi spiser av mat, er det uønskede fremmedstoffer. I disse dager nyter mange nordmenn gleden av å spise mølje av villfanget skrei. Også her må vi tåle at vi får i oss en del stoffer som vi ideelt sett helst skulle ha unngått.