Leder av Hamna bydelsråd, Anita Richardsen, klager – høyst betimelig – over trafikksikkerheten i Hamna og rundt nordspissen av Tromsøya i iTromsø 28. februar.
«Bydelen» Hamna er en påminnelse om den tiden vi anla bydeler uten bypreg i Tromsø. De lå langt unna bykjernen. De besto utelukkende av spredt eneboligbebyggelse. Det var ikke bussforbindelse, skoler, butikker eller annen viktig infrastruktur. Det var nordnorsk samfunnsplanlegging på sitt mest håpløse.
Det var heller ikke skikkelige veier. Jeg kjører ofte forbi, og vet at Bjørnebekkrysset er farlig. Det er fortsatt smal vei rundt Nordøya, hvor møte mellom to større kjøretøyer vinterstid kan føre til at ett (eller i verste fall begge) havner i grøfta.
Verst er det imidlertid for fotgjengere. Fortauer eller gang- og sykkelveier finnes ikke. Bydelen (eller rettere sagt boligfeltet) Hamna ble anlagt i en tid hvor vi egentlig ikke ønsket noen by. Alt skulle spres utover i terrenget. Gudskjelov er vi kommet på bedre tanker. Byplanleggingen i dag er langt mer intelligent. Både funksjonelt, arealmessig og estetisk.
Men selvsagt må vi forholde oss til de «bydelene» som ble anlagt for 40–50 år siden, både på Tromsøya, fastlandet og Kvaløya.
Det innebærer at trafikksikkerhet, særlig trygge skoleveier, må prioriteres. Jeg er en varm tilhenger av bompenger. Det er bare synd at politisk tullskap og trollskap gjorde at vi ble minst 10–12 år forsinket.
Nå er vi heldigvis i gang. Da bør det forventes at Tenk Tromsø også prioriterer de delene av byområdet som har mange bebyggere, men som ikke har bymessig standard på ferdselsårene. Verken for den ene eller andre trafikantgruppen.