Det er betryggende å høre fra Arbeiderpartifylkesråd for samferdsel, Agnete Masternes Hanssen, at hun «står støtt i arbeidet med å forhandle fram en byvekstavtale for Tromsø». Mulig hun ikke har lest brevet fra Statens vegvesen, hvor det står:

«I lys av den økonomiske situasjonen og den siste tids signaler fra Samferdselsdepartementet må ambisjonsnivået i samferdselssektoren vurderes nærmere. Dette vil kunne ha konsekvenser for de økonomiske rammer i en eventuell byvekstavtale for Tromsø».

Brevet kom bare dager før forhandlingene skulle starte.

I sitt innlegg «Vi må stå sammen for en best mulig byvekstavtale for Tromsø» skriver fylkesråden at hun og fylkesrådet står støtt i forhandlingene om en byvekstavtale i Tromsø.

Det kan saktens hun og hennes partifeller trenge i disse dager, med dalende meningsmålinger og med et løfte til velgerne fra Senterpartiet, som lovte mye mer enn de 10 milliardene den borgerlige regjeringen satt av til fordelingen til byene som var klare til å forhandle.

Ja, faktisk intet mindre enn at alle pengene skulle gå til Tromsø. Så Høyre gleder seg stort over at fylkesråden og resten av fylkesrådet står støtt i forhandlingene. Vi har store forventninger til henne og resten av fylkesrådet.

Ordfører i Tromsø, Gunnar Wilhelmsen, har derimot ikke like stor tro på sitt eget parti, Arbeiderpartiet, eller samarbeidspartiet Senterpartiet. Han satser på at SV skal berge Tromsø ved å presse regjeringen til å levere til Tromsø.

Men fakta er at de reelle forhandlingene om størrelsen på en byvekstavtale er satt på vent. Og det er problematisk for Høyre, for uten at vi vet hvor mye Tromsø skal få, vet vi heller ikke hvilke prosjekter som er mulig å realisere.

Byvekstavtalen var gulroten fra staten og forutsetningen for at Tromsø kommune vedtok å innføre bompenger. Bakgrunnen for alt dette var behovet for en ny forbindelse til Kvaløya, samt næringslivets behov for en flyplasstunnel (ny tverrforbindelse) mellom Breivika og Langnes.

Fylkesrådens hovedfokus ser ut til å være en gang- og sykkeltunnel som ikke har vært en del av byvekstavtale-forhandlingene på tidligere tidspunkt.

Hennes partifelle i Tromsø, Tone Marie Myklevoll, som leder dette arbeidet lokalt, er nå ute og stiller spørsmål ved om man skal prioritere en Kvaløyforbindelse inn i byvekstavtalen, samtidig som man skaper usikkerhet ved når flyplasstunnelen skal komme.

En avtale uten disse prosjektene er i hvert fall uaktuelt for Høyre. Man kan spørre seg hvilken idémyldring de har gjort internt i Arbeiderpartiet, siden alt som er lovet befolkningen i Tromsø som grunnlag for innføring av bompenger nå er kastet ut i usikkerhet.

Så lenge samferdselsministeren fra Arbeiderpartiet ikke vil fortelle Tromsø hva vi faktisk skal forhandle om, kan dette sikkert være en nyttig avledningsmanøver, men for Høyre er det uaktuelt å delta i det som akkurat nå fremstår som et salig rot fra Arbeiderpartiet.