Det er synd at KrFs førstekandidat i Tromsø, Helga Marie Bjerke, har slik kullsviertro på privatiseringens velsignelser at hun ikke tar inn over seg erfaringer og forskning som finnes på feltet. Bjerke er faktisk på kollisjonskurs med flere av sine partifeller i denne saken. For vi vet at der man har konkurranseutsatt og privatisert den sårbare eldreomsorgen, har presset på bemanning, kompetanse, lønn og pensjon økt - med den ubønnhørlige konsekvens at kvaliteten går ned. De private aktørene er kommunalt finansiert, men holder kortene tett inn til brystet av "forretningshensyn" - med hemmelighold og mangel på innsyn og kvalitetssikring som den trasige konsekvens. Hvorfor nekter Bjerke å kommentere dette?
KrF klare for å ta ansvar for byen
Helga Marie Bjerke fortsetter å late som om konkurranseutsetting av eldreomsorg bringer små, lokale kvinnelige gründere inn i omsorgen. Joda, de kommer gjerne inn, det samme gjør frivillige organisasjoner. Men all erfaring har vist oss at når markedets tyngdelov får virke, må både frivilligheten og de små aktørene gi tapt. Det er store konsern som Aleris, Norlandia, Attendo og liknende selskaper som overtar. Og de skal tjene penger på sine investeringer, naturlig nok. Hvorfor ønsker Bjerke å bortforklare dette? KrFs førstekandidat tar grundig feil når hun påstår at privatisering og anbudsutsetting gir større valgfrihet. Det gjør det ikke. I et privatisert system kan ingen velge hvilken person som kommer inn i hjemmet. Man kan heller ikke velge tjenester, og stoppeklokkeomsorgen er total. Dersom en tjenestemottaker vil bytte selskap er dette som regel svært vanskelig, fordi etterspørselen er så mye større enn tilbudet. Hvorfor tilslører Bjerke sannheten om den såkalte valgfriheten?