I dagene etter styremøte i Helse Nord har landsdelens kommentatorer og redaktører uttalt seg bombastisk om hva som foregikk i styrerommet. Utspillene fremstår omtrent like polarisert som de to fraksjonene under tirsdagens styremøte, men har det til felles at de minner mer om terningrulling etter siste episode av «Skal vi danse», enn konstruktive politiske analyser av en fagpolitisk sak som vil få store konsekvenser for helsetilbudet til landsdelenes befolkning. Kommentatorene virker fanget i den samme polemikken mellom fylker i landsdelen som de beskylder styremedlemmene å stemme ut ifra.

Tirsdag 09.01. ble det avholdt ekstraordinært styremøte i Helse Nord for å avgjøre om den kontroversielle planen for ny sykehusstruktur og funksjonsdeling i helseregionen skulle sendes på høring. Styremøte endte som kjent med at administrerende direktør trakk forslaget da det etter mange diskusjoner ble klart at det ikke var flertall for hennes innstilling. Dette utfallet kom som en overraskelse på enkelte selv om det var forventet at de ansattevalgte representantene i styret kom til å stemme mot forslaget etter at tillitsvalgte allerede i desember frarådet direktøren å å sende saken over til styret før den var vesentlig utbedret.

Som ansatt og tillitsvalgt ved Universitetssykehuset Nord-Norge reagerer jeg sterkt på hvordan styret, styreleder, administrerende direktør og spesielt våre ansattevalgte styremedlemmer vekselvis gjøres til syndebukk i denne saken. Sojtaric, Fredly og Berg tegner alle et bilde av tirsdagens styremøte som et rent supperåd og ivrer på hvert sitt vis for at hoder skal rulle når eier og helseminister Kjerkol kommer nordover for å rydde opp.

Det grenser til det pinlige når Sojtaric kaller styremedlemmene som stemte mot høringsrunde for det «fiendtlige flertallet». Ansatteorganisasjonenes kritikk mot Helse Nord har primært dreid seg om en mangelfull og forhastet arbeidsprosess. Dette er en høyst betimelig kritikk. Det var i tirsdagens styremøte ikke forslagene i arbeidsgruppenes helhetlige rapport som skulle realitetsbehandles og stemmes over, men hvorvidt rapporten var god nok til å sendes ut på høring. Dette mente altså flertallet av styret at den ikke var. Dette må ikke først og fremst forstås som en mistillitserklæring mot styreleder og adm.dir., men heller som en kritikk av oppdraget fra helseministeren og den tidsplanen det her har blitt lagt opp til.

Når eier og helseminister Kjerkol gir Helse Nord marsjordre om å utrede mer robuste og bærekraftige strukturer er dette en klar oppfordring til sentralisering. Det er ikke i seg selv kritikkverdig. Det er på høy tid at man gjør noe med det som i alle fall ved UNN kan fortone seg som en umulig driftssituasjon. Sentralisering av deler av tjenestetilbudet kan være en del av løsningen, men når leder av overlegeforeningen kaller helseministerens bestilling til direktør og HN for «et helt umulig oppdrag», er det gode grunner til å stille kritiske spørsmål til arbeidet som nå foreligger.

For oss som har erfaring med lignende omstillingsprosjekter i helsevesenet, om enn i mye mindre skala, er det en kjent sak at bordet fanger. Det som i utgangspunktet «bare» er en løpemelding til styret legger i praksis sterke føringer for den videre saksbehandlingsprosessen. Slike saker er så komplekse å utrede at man sjeldent tar seg tid og råd til å se seg tilbake. Slik ville det trolig også blitt dersom styret hadde vedtatt å sende helhetlig rapport ut på høring. Omstillingstoget hadde tøffet seg videre, og ytterligere risikovurderinger og sondering av alternativer hadde stått igjen på perrongen.

For utenforstående kan det kanskje virke pussig at vi ansatte har så lite tillit til vår administrasjon og ledelse. All erfaring tilsier imidlertid at styre og ledelse i helseforetak stadig tar beslutninger og setter virksomheten i omstilling som i ettertiden viser seg å være feilslått. Helseplattformen i Helse Midt er det ferskeste eksempelet. En lang rekke underdimensjonerte sykehus bygd over hele landet er et annet.

Med dette bakteppe var det ansvarlig av styrets flertall å utsette høring på en rapport hvor sentrale forutsetninger for arbeidet har vært fraværende. Arbeidsgruppene har hatt for dårlig tid til å gjøre gode utredninger, risikovurderingene har vært for overordnet, arbeidet er ikke forankret godt nok i organisasjonen og involvering av kommuner har vært for dårlig underveis. Tiltak for rekruttering av helsepersonell har dessuten vært for dårlig utredet. Det er en god ting at det i styret i Helse Nord er rom for uenighet i rak motsetning til styret i Helse Midt som i lojalitet til eier tvang gjennom vedtak om at Helseplattformen også skulle innføres i Helse Møre og Romsdal mot sykehusstyrets egen anbefaling. En slik rå maktbruk skal vi være glad for at styret i Helse Nord holder seg for god for.

Det er selvfølgelig trist og frustrerende at man fortsatt er langt unna å finne en omforent løsning på de massive utfordringene helseregionen står ovenfor. Men å vedta en høringsrunde på et hastearbeid som ikke er tilstrekkelig risikovurdert vil være å gjøre både små lokalsykehus og store akutt- og universitetssykehus i Nord-Norge en bjørnetjeneste. Omstillingsprosesser er svært belastende på organisasjoner. Omstillingen som forespeiles i helhetlig plan er så omfattende at den vil sette hele helsevesenet i Nord i en unntakstilstand over mange år. Forholdene for pasienter og ansatte kommer til å bli verre før de blir bedre – hvis de blir bedre. Da bør ikke en grundig risikovurdering være for mye å be om at før man tar spranget videre med å sende arbeidet ut på høring.

At Lind Berg mener at styret i Helse Nord skjemmer ut Nord-Norge eller at Moldenæss og Pettersen beskylder tirsdagens flertall for å bryte med «kollegiale dyder» i styrerommet blir i denne sammenheng helt uvesentlig. Like fullt som at anklager om at styreleder bruker hersketeknikker er usaklig. Hele styret står ovenfor en gedigen oppgave. Dette er en sak som vil få ringvirkninger langt utenfor Nord-Norge og det faller på sin egen urimelighet å fortolke uenigheten i styremøte som uttrykk for nordnorsk fylkesfisering eller vranghet. Det dreier seg om å være seg sitt ansvar bevisst gjennom å sikre at helhetlig plan er godt nok utarbeidet før den sendes på høring.

For ansatte som sammen med pasientene må bære byrden av omstilling på sin rygg, er det kanskje en liten trøst at administrasjonen i Helse Nord nå får litt bedre tid på seg til å vurdere risiko. La oss bare håpe at administrasjonen bruker denne dyrekjøpte tiden til å utbedre det helhetlige forslaget og at fremtidige styremedlemmer også vil være tro mot sine overbevisninger og samvittighet selv om det medfører at kommentatorer i lokalpressen blir litt beskjemmet på landsdelens vegne.