Tilskuerne reiste seg oppgitte fra setene sine. Dommeren hadde blåst av sesongens siste seriekamp, og resultatet mot Aalesund ble «bare» 2–2. Et lite antiklimaks etter en sesong på Alfheim hvor TIL har levert underholdning og poeng.

Alle visste at et eneste TIL-mål ekstra gjennom de 90 minuttene som hadde passert ville gitt «Gutan» femteplassen i Eliteserien. I stedet ble det sjuendeplass, og TIL gikk glipp av cirka en million kroner i premiepenger.

Skuffelsen trenger ikke sitte i lenge. TIL har gjort en svært god sesong, ut fra hva mange hadde forventet. Drevet av en stadig sterkere og vidtfavnende supporterkultur i Forza Tromsø, har Alfheim ved flere anledninger hatt høye tilskuertall. Engasjementet blant vanlige folk, som tiltok etter sommeren, er i seg selv bevis på at TIL har livets rett. Viktigere enn om TIL blir nummer syv eller fem.

Mye bra er gjort av både trenere og spillere for å bygge en slags grunnmur rent sportslig. Slik jeg ser det, er én spiller viktigere, selvsagt uten forkleinelse for noen av de andre.

August Mikkelsen personliggjør den oppturen TIL har hatt etter comebacket i Eliteserien for halvannet år siden. Den gang var han ikke fast på laget, men spilte så bra da han fikk sjansen, at han ikke var mulig å sette ut.

Det skal ligge i TILs DNA at de bør ha en sunn representasjon av lokale spillere. At Mikkelsen er fra Reinen på fastlandssiden gjør relasjonen for alle de unge supporterne som har begynt å følge TIL det siste året ekstra nær. Han er fansens favoritt, og ikke uten grunn ble han sunget til i minuttene etter at kampen var over.

Ikke bare det, August er også spilleren TIL har som garanti ettersom de trenger å låne en god del penger denne høsten. Et salg på rundt 15 millioner i vinter vil fjerne mye av problemene.

I en stor boblejakke gikk han rundt på gresset, klemte lagkameratene, og hilste på tilskuerne som lente seg over tribunegjerdet for å få en bit av spilleren som akkurat hadde scoret TILs siste mål for sesongen. Man kunne nesten få inntrykk av at det var som en avskjedsturné.

Spekulasjonene om hvor og når en overgang for Mikkelsen vil skje, har igjen tiltatt. Ikke unaturlig slik fotballverden har blitt. Han sto i dette også i sommer, da TIL fikk bud både fra Bodø/Glimt og Lillestrøm på rundt 10 millioner kroner. Den gang sa Mikkelsen selv nei til en overgang, fordi han mente egen utvikling hadde bedre av å spille i TIL i høst. TIL på sin side fikk en lånegaranti som gjorde at de slapp å tvinge igjennom et salg.

Belønningen var drøssevis av målpoeng og uforglemmelige øyeblikk. Men nå tror jeg vi skal ta innover oss at karrieren hans vil fortsette et annet sted. Etter kampslutt søndag forsøkte Øyvind Alapnes å så et håp om at de skulle få tak i pengene et annet sted, slik at Mikkelsen kunne fortsette i TIL også i 2023.

Jeg tror det blir med tanken. Hvor og når tilbudene kommer, har man aldri noen garanti for. Men at de kommer er ganske så sikkert. Mye taler for at en av dem vil være fra Bodø/Glimt.

Klubben lå langflat etter Mikkelsen i sommer, og etter hva jeg får opplyst var det flere sentrale aktører i Bodø som var direkte indignert over at tromsøværingen kunne si nei, når selveste Glimt kom på banen. Etter å ha hatt møte med blant annet trenerprofil Kjetil Knutsen, falt Mikkelsen like fullt ned på at det var det rette valget å fortsette på Alfheim.

Uten at dette skal bli en ryktespalte, var det i forrige uke mye snakk om et mulig Glimt-bud i Tromsø, også blant eliten på Agenda Nord-Norge på SAS-hotellet i Tromsø. Summene det dreier seg om skal være på rundt 20 millioner, noe som kan bli vanskelig å si nei til for TIL-ledelsen. På toppen kan erkerivalen sukre pillen med å tilby TIL å få Lasse Nordås på kjøpet.

TIL er så desperate etter penger at de kan gjøre det aller meste, slik at klubben skal ha en lysere fremtid rent økonomisk. I Bodø er situasjonen tvert motsatt, der de attpåtil kjøper tilbake spillere de har solgt og gir dem lønninger man må til havbruksnæringen for å se maken til. I Tromsø må heller de lokale juvelene selges. Men et sted synes jeg grensen går, og det er ved et salg av August Mikkelsen til Glimt. Både symbolikken, og det faktum at én klubb styrkes og den andre svekkes, er rett og slett utålelig.

Et salg av Mikkelsen til Glimt vil være en fallitterklæring for TIL, en sementering av et farmerklubb- og lillebrorstempel, som ikke er TIL verdig. I teorien kan vi havne der at et bud på Mikkelsen fra Bodø er noen millioner høyere enn hva en annen klubb kan tilby.

Han som er fansens største favoritt, den nåværende TIL-utgavens mest populære spiller, vil dermed selges med klubbens sjel på kjøpet. Dette er tross alt noe helt annet enn da tromsøværingen Runar Espejord dro for et år siden, fordi han ikke var TILs eiendom i utgangspunktet, men valgte bort en karriere på Alfheim til fordel for Aspmyra.

På jakt etter bærekraft trenger ikke TIL bli så trangsynte at de kun har fokus på pengene, men ikke hvor de kommer fra. Det er ikke uvesentlig heller. I store fotballnasjoner opplever man knapt overganger mellom erkerivaler, og de gangene det skjer, er det alltid med rasende supportere og fans som vender klubben ryggen som konsekvens. Et slikt fall, som et salg av Mikkelsen til Glimt vil være, kommer til å sette den nyvunne entusiasmen for TIL mange hakk tilbake.

Mikkelsen selv har hele tiden vært klar på at han selv ønsker seg direkte til utlandet. La oss håpe han og TIL får oppfylt det ønsket. TIL trenger å bygge videre på det de allerede har gjort, ikke rive det ned, fordi en erkerival dopet på penger fra deltakelse i europacup kommer med et tilbud som er «for godt til å si nei til».