Langs den nederste raden på tribunen lente nyfrelste TIL-fans seg over rekkverket. De ville ha autografer og selfies av heltene sine. Bare noen få minutter hadde passert siden dommeren blåste av, og TIL på overtid hadde slått Odd 3–2 i en mildt sagt dramatisk avslutning.

Ungdommene fikk det de ville ha. Selv med den store profilen August Mikkelsen skadet på motsatt tribune, satt det ingen demper på ønsket om å komme tett på «Gutan». Dette var en kveld som gjør at engasjement skapes, profiler bygges og nærhet knyttes. Et nytt kapittel i en interessant sesong, der TIL har overrasket mange, inkludert seg selv.

Så vante er vi blitt til nedrykksstrid i Tromsø, at man ser seg litt rundt og lurer på hva som foregår når TIL ligger i rute til over 40 poeng. For første gang siden Per-Mathias Høgmo var trener i 2012.

Historien denne sene lørdagsettermiddagen lå i 89 minutter an til å bli om hvordan Mikael Norø Ingebrigtsen kom tilbake og hjemsøkte sin gamle klubb. Det er ikke mange hundre meter fra Senjaveien der han vokste opp, og ned til Alfheim, hvor han scoret to mål i «comebacket» på Alfheim. Hvor Odd på dette tidspunktet ledet 2–1, og kvelden kunne bli perfekt for han. Ingebrigtsen er ikke hvem som helst, som en del av den mye bejublede «gullgenerasjonen» av tromsøværinger født i 1996.

Disse fem guttene, som inkluderer Runar Espejord, Jostein Gundersen, Ulrik Yttergård Jenssen og Fredrik Michalsen, skulle bli TILs nye ryggrad og sørge for store penger inn i kassa. I stedet ble hele «prosjektet» en fiasko målt mot hvor vi hadde forventningene. Ingen av dem ble solgt for noen sum av betydning, Ingebrigtsen ble attpåtil sendt gratis ut dørene i vinter.

Alt dette kunne tenkes over, inntil spillet kom inn i det 90. minutt, og Kent-Are Antonsen, en lokal profil med noen vanskelige måneder bak seg, trådte inn i sentrum. Skuddet sørget for 2-2, som ble fulgt opp av Eric Kitolanos iskalde straffe tre minutter senere.

GLEDE: Her jubles det sammen med Forza Tromsø etter at TIL har scoret det avgjørende målet mot Odd på overtid. Foto: Rune Stoltz Bertinussen / NTB

Dermed 3-2, og Gutan opp på sjetteplass. Å bli nummer seks kan hos noen virke ganske uspennende og usexy. Tross alt engasjerer nedrykkskamp og eller medaljestrid kanskje mer hos de som følger TIL mer perifert. Som egentlig er ganske mange.

En sjetteplass kontra en 12. plass betyr likevel en god del. TIL får rundt en million kroner ekstra i premiepenger, og legger grunnlaget for at de får enda mer neste år når millionene fra den nye TV 2-avtalen trår i kraft. En avtale som skal gi hver klubb minst syv-åtte millioner mer enn tilsvarende avtale i år.

TIL og økonomi er et gjentakende tema. Før helga skrev jeg om hvordan TIL er avhengig av å selge August Mikkelsen for å kunne betale tilbake lånegarantien de har fått i høst. En garanti som kan ende opp i rundt 15 millioner kroner, tilfeldigvis i nærheten av hva man tror Mikkelsen kan være verdt.

På Alfheim liker de å fortelle hvordan klubben er i ferd med å gjøre det veldig bra, på tross av manglende ressurser. Det er vanskelig å være uenig i dette, annet enn å nyansere det med at få TIL-versjoner siden opprykket i 1985 kan påberope seg å ha hatt så voldsomt god råd. Ei heller er det slik at mange av de andre klubbene i Eliteserien, med noen unntak, har så voldsomt mye mer å rutte med.

Hvis det var så enkelt som at man kunne lykkes uten penger, ville vel alle forsøkt dette. Slik er det imidlertid ikke, og det er ikke uten grunn at TIL i kulissene har jobbet hardt de siste årene for å få på skikk på den skakkjørte økonomien.

At klubben ble lagt ut til salgs på det åpne markedet i august er et siste desperat trekk for å få inn de midlene som trengs for å drifte på sikt. Årsaken er at en fremgang som TIL opplever med Gaute Helstrup ved roret, ikke vil vedvare hvis et bedre økonomisk fundament ikke kommer på plass.

Penger er i seg selv ingen garanti for å lykkes, men klubber der fokuset kontinuerlig handler om å få betalt ut lønn i neste måned, slik TIL har operert i lengre tid, er ikke bærekraftig på sikt.

Det er her TILs hovedsponsor, Sparebanken Nord-Norge, kommer inn i bildet. Tilbake i 2012 hadde banken noen år sponset TIL med rundt åtte millioner kroner i året, utvilsomt delaktig i gode resultater. Et ønske om å komme inn på Nordlands-markedet kombinert med et fallende engasjement for TIL med Jan Frode Janson som banksjef, gjorde at TIL i løpet av få år fikk en betydelig redusert avtale. Verdt tre millioner kroner – tilfeldigvis det samme som Bodø/Glimt.

Hva banken velger å bruke sine penger på, er alltid et aspekt for diskusjon. Du finner mange som mener at TIL selvsagt ikke skal ha mer penger, og at de heller burde sponse annen lokal idrett og kultur. At banken var med å redde TIL gjennom et avgjørende innskudd i 2009, skal heller ikke glemmes. Det som er viktig å ha med seg, er at TIL er en av landsdelens største merkevarer, og samtidig har en rekkevidde og et snakkispotensial langt utover by- og fylkesgrensene.

Når en klubb i en by på Tromsøs størrelse skal lykkes, er det derfor avgjørende at banken spiller på lag. Selv liker banken å poengtere hvordan de bruker flere millioner kroner av «Samfunnsløftet» på å hjelpe TIL. Disse pengene går for ordens skyld ikke inn i A-lagsdriften, og har således lite eller ingen betydning for klubbens handlingsrom og budsjett.

Ett av de store problemene når TIL er på jakt etter nye inntekter, er imidlertid bankens bransjeeksklusivitet. Denne hindrer TIL fra å ha sponsorer fra alle områder SNN er involvert i. Det være seg megling, forsikring eller aksjefond. Etter hva jeg får opplyst, er dette en bøyg flere norske eliteserieklubber opplever, og som de nå forsøker å endre på.

Næringslivsaktører jeg har snakket med i Tromsø anser den nåværende avtalen som et røverkjøp i bankens favør. Det er naturlig at dette blir et tema mellom TIL og banken i vinter ettersom denne også gjelder neste år.

SNN er selvsagt i sin fulle rett til å stå på sitt. Men hvor musikalsk, patriotisk og samfunnsansvarlig er det?

Gjennom de siste par årene har klubben bygget opp et sportslig fundament som kan bli solid. De trenger ikke å bli motarbeidet av sin nærmeste støttespiller.