Fattigdom rammer relasjoner, emosjoner og identitet. I tillegg påvirker den helsa di. Både psykisk og fysisk blir vi preget negativt av ustabile og dårligere kår, og vi frykter at folkehelsa kan få seg en skikkelig knekk som konsekvens av dyrtiden.

Stadig flere av oss har ikke lenger råd til det livet vi er vant til. Noen har ikke penger til nødvendigheter. Andre har ikke råd til å feire høytider. Det skjer noe med oss når alternativer forsvinner, og høye priser begrenser valgmulighetene til et minimum. Skammen over å ikke ha eller ikke ha nok kan ha en enorm effekt på den psykiske helsa.

Vi trenger en bedre politikk for å motvirke den private finanskrisa stadig flere nå står i.

Fattigdommen rammer på alle nivåer, og det er store tabuer knyttet til det å be om hjelp eller fortelle om situasjonen sin. Det er 40 år siden sist matvareprisene steg så raskt som nå – og stadig flere grupper står i matkø i håp om å kunne mate seg selv og familien. Når du må velge mellom å delta på ting, ha varm bolig eller mat på bordet skjer det noe med både liten og stor.

Minister Tonje Brenna lurer på om folk står i matkø for å bruke penger på andre ting. Kontrasteringen blir kunstig. Det er ikke sikkert at de andre tingene er mindre viktige for å kunne leve et helt liv. Behovet for verdighet er felles for oss alle, og autonomi – det å kunne påvirke og ta egne valg – har stor betydning for hvordan vi har det.

Å miste kontrollen på økonomien gir alvorlig risiko for den psykiske helsa. Den gjør noe med følelsen av stabilitet, forutsigbarhet og trygghet i hverdagen. Levekårene henger sammen med mange andre utviklingsfaktorer, og vi vet med sikkerhet at fattigdom påvirker muligheten for å leve gode, lange liv med god helse. Det siste året har forbruksgjelden i Norge økt med rundt seks prosent. I oktober alene økte forbruksgjelden i Norge med to milliarder, viser tall fra Norsk Gjeldsinformasjon.

Tidligere i år meldte Finanstilsynet om økning i inkassosaker. Utviklingen er dårlige nyheter for den norske folkehelsa, og vil føre til tap av liv. Eksempelvis vet vi fra professor Arne Holte at det er grunn til å tro at en stor andel av dem som tar sitt eget liv, har alvorlige betalingsproblemer. Forskning viser at uhåndterbar gjeld ganger selvmordsrisikoen med fire.

Du dør tidligere som fattig. Det er en klar sammenheng mellom økonomi og helse, og det skiller eksempelvis 14 år i levetid mellom menn som tjener godt og de som tjener dårlig. Inntekt og utdanning påvirker hyppigheten av sykdommer som kreft, diabetes, hjerte- og karsykdom og demens. Barn av foreldre med lav inntekt har opp mot fire ganger så høy risiko for diagnostiserbare psykiske lidelser. Fattigdom skader rett og slett helsa vår.

Ernæring er ett av flere områder i livet som påvirker din psykiske helse. Vi vet at et helsefremmende kosthold kan gi solide tilleggsgevinster for den psykiske helsa og høyere livskvalitet. Samme år som lanseringen av reviderte kostholdsråd og satsing på sunn mat for gode og lange liv, har prisene på sunn mat som fisk, frukt og grønt eksplodert. Uansett om vi teppelegger norske forbrukere med informasjon om godt kosthold hjelper det ikke dersom vi ikke setter folk i posisjon til å kjøpe maten.

Nå stiger mye av den sunne maten dobbelt så mye i pris som eksempelvis brus og sjokolade og annet usunt godteri. Gode råd hjelper ingen verdens ting hvis de er for dyre. I tillegg bidrar spriket mellom råd og mulighet til apati og avmakt. Tall fra SIFO viser at ett av åtte hushold er matusikre, og seks prosent har svært lav matsikkerhet. Når du ikke lenger kan mate deg selv og familien slik du ønsker vil det påvirke deg negativt.

Barnefattigdom handler om at foreldrene er fattige og at barna mister eller mangler muligheter. Denne fattigdommen er en stor risikofaktor for å utvikle psykisk lidelse og uhelse i oppveksten og senere i livet. Antallet fattige barn har ligget langt høyere enn den politiske målsettingen i en årrekke, og det er ingen grunn til å tro at barn i dag har fått det økonomisk bedre.

Vi frykter for hva som vil skje med barna som nå opplever at foreldrene har fått akutt dårligere råd og stadig må innskrenke på mulighetene deres. Når det kniper økonomisk vil det til slutt gå ut over barna. Dårlig familieøkonomi er en klar barriere for at barn skal få delta på fritidsaktiviteter som for eksempel idrett.

Vi har ikke nødvendig beredskap for å sikre at barn som nå befinner seg i situasjoner der de ikke får være en del av fellesskapet får hjelp. Dagens situasjon utløser et behov for kriseløsninger inntil vi vet mer om hvordan dyrtiden rammer barnas mulighet for essensiell deltakelse.

Dyrtiden påfører slitasje og bekymring. Vi snakker ikke om i-landsproblemer vi kan bagatellisere, men følelsen av at livet går i en retning vi ikke har kontroll på og at sluttpunktet ikke er i sikte. Vi trenger inngrep før konsekvensene vokser seg enda større. Vi trenger handling fra Stortinget for å avverge en folkehelsekrise i tiden fremover.