Hva skulle vi gjort uten forskning og Helsedirektoratet? Vi hadde nok spist og drukket oss i hjel, på kort tid, hele gjengen.
Nå kommer vi etter all sannsynlighet til å dø alle sammen, uansett, men det er nå en annen sak. Bakteppet her er at Helsedirektoratet har latt lekke ut «nye norske referanseverdier for energi og næringsstoffer», altså hva de mener er tilrådelig konsum av karbohydrat, protein, fett, vitaminer og mineraler.
Innunder denne sekkeposten finner vi også alkohol, og det er her nyhetsbomben ligger, den som har fått både kommentarfelt og debattstudioer til å boble de siste dagene. «Hvert glass du velger bort, er godt for helsen din», sier Linda Granlund, divisjonsdirektør for folkehelse og forebygging i Helsedirektoratet, til folket som lønner dem.
Hun iler dernest til med å påpeke at dette er noe den enkelte må få bestemme selv. «Vi bare anbefaler, vi, så er det opp til deg å lytte til oss eller ikke», er underteksten.
Det er selvsagt lett å le av hele greia, kanskje er det nettopp det man bør gjøre, men det ligger likevel en moralisme i bunn av all denne kommunikasjonen, og det er tilnærmet håpløst å argumentere mot den, simpelthen fordi den vil ditt eget beste.
Problemet her er bare at tankegodset i svært liten grad er interessert i å ta innover seg at mange av oss faktisk liker å ruse oss. Bare det å skrive setningen føles kontroversielt, til tross for at vi er noen millioner i landet som gjør det på jevn basis. For gjerningen i seg selv er alt annet enn tabuisert. Det er bare å gå ut til nærmeste sted der det serveres alkohol en sen lørdagskveld og se selv.
Jeg har selv vært med å drive utested, og vært i miljø (media og rock’n’roll, for eksempel, samt at jeg er fra et tettsted der drikkekulturen var nokså eksplisitt), der jeg har sett folk gå fullstendig til grunne på grunn av alkoholmisbruk. Noen berget seg, andre gikk det helt til helvete med, og det er bekmørke og triste skjebner.
Det er ikke vanskelig å ramse opp både reelle og potensielle skadevirkninger av alkoholen. Særlig spriten. Det er alltid verdt å minne på om at når noe som er flytende også tar fyr, og attpåtil bærer det uironiske navnet brennevin, trenger man ikke være lege eller ernæringsfysiologi-professor for å skjønne at det er sånn passe smart å helle stoffet rett ned i innvollene og videre ut i sentralnervesystemet ditt.
Alle som har vært på afterski, chartertur, festival eller på Scotsman vet hva det sørgelige resultatet vitterlig er. Hadde noen funnet opp brennevinet i dag, ville det av mange blitt ansett som farligere enn både crack, metamfetamin, hasj, privatbilisme og å se på Maskorama – samtidig. Og de ville hatt en god sak.
For det er ikke nødvendigvis så veldig smart å ruse seg. Noen blir voldelige av det også, og det er masse dritt som skjer i kjølvannet av alkoholmisbruk. Mange blir også superteite og kranglete. Det er barn som vokser opp med foreldre og foresatte de er redde for når de drikker og blir annerledes. Det er supertrist.
Det er likevel verdt å minne om at alkohol likevel er et lovlig og tungt avgiftsbelastet produkt, som kun selges til folk som også er gamle nok til å kjøpe våpen og stemme ved valg, som ikke er lovlig å selge til overstadig berusede, og som i Norge er underlagt noen av de strengeste kontroll- og regelregimene i hele Europa. Det er ikke akkurat sånn at det flyter fritt i gatene.
Men jeg elsker det åkkesom, selv om veldig mange kaller det å drikke seg full for «et glass til maten» eller «noe godt i glasset», i hvert fall når de poster feriebilder på Facebook, av halvtomme glass og sine egne tær. Å bli beruset er ofte Selve Målet for mange av oss som drikker, og noe som for mange er vel så viktig som den gode smaken eller hvilket jordsmonn buskene til druene vinen er laget av har vokst i.
Selv om jeg (og, vil jeg anta, de fleste av oss) har sett negative virkninger alkoholen har gjort med folk, har jeg også sett alkohol konsumert av masse lykkelige mennesker, enormt animerte og lykkelige mennesker; på konserter, på turer, i middagsselskap, på pub eller festival. Glade mennesker som skåler, ler og – for de mest frimodige – synger og danser sammen, noe mange av dem ellers aldri hadde orket i edru tilstand. Det er ingen grunn til å skamme seg av den grunn.
Alkohol kan til og med gi liv.
Vår forhenværende statsminister, Erna Solberg, har jo flere ganger uttrykt bekymring for nedadgående fødselsrater i Norge. Vel, udokumentert svogerforskning fra meg selv vil hevde at godt over halvparten av dem som leser dette er et direkte resultat av en fest som gikk altfor langt. Å sjekke, eller bli sjekket opp, høres ut som en helt sjuk greie å bedrive i edru tilstand. Så god selvtillit har i hvert fall aldri undertegnede hatt.
Alkoholen er smøremiddelet for å gi oss den lille ekstra ferten av selvtillit og mojo. Uten den er mange av oss tilkneppede nordmenn en genetisk blindvei, helt ute av stand til å formere oss, enn si gjøre fremstøt til noe som i hvert fall peker i den retningen. Man er jo ikke helt psykopat heller. Personlig hadde jeg antagelig dødd som jomfru uten å stifte bekjentskap med alkohol, og jeg er neppe alene.
Vi tar egne valg. Det er derfor vi har noe som heter utvalg i butikkene. Du kan velge om du vil kjøpe vann med kullsyre (husk at det er farlig for tennene!) eller øl. Havregryn eller sjokolade. Fersk fisk eller kjøttdeig. Potetgull eller brokkoli. Epler eller bacon. Eller alt sammen samtidig.
Det er lurt å balansere dette så du får i deg det kroppen trenger, og å ha et bevisst forhold til det. Det handler, likevel, om noe så grunnleggende som frihet, et ord vi ellers er veldig glade i å flotte oss med når vi sammenligner Norge med andre nasjoner som har lite av det.
Det er likevel ingen som tror at det er sunt å drikke. Men det er fortsatt noen igjen her ute som mener at livet handler om noe mer enn bare å overleve og bli eldst mulig. Å leve livet er også ganske kult. Så skål, og ha ei knall helg, alle sammen!