I et intervju med iTromsø 1. september kommer Utdanningsforbundets fylkesleder i Troms og Finnmark, Thomas Nordgård, med grovt feilaktige påstander om KS og statistikk som vår argumentasjon bygger på. Det får han gjøre uten kritiske spørsmål fra iTromsø og uten at KS får komme til orde.

Det finnes to ulike statistikker om læreres utdanning: Statistisk sentralbyrås (SSB) og Utdanningsdirektoratets GSI-tall. Forskjellene mellom dem har skapt debatt. Derfor sammenlignet forskere ved NTNU i fjor de to statistikkene på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet.

Nordgårds påstand om at GSI-tallene er «påvirket av politisk spill» er grunnløs. GSI er det statlige Utdanningsdirektoratets offisielle statistikk om grunnskolen, basert på informasjon fra kommunene. GSI viser at om lag 96 prosent av de som underviser i grunnskolen har den faglige og pedagogiske kompetansen som opplæringsloven krever.

Det er riktig at Statistisk sentralbyrås statistikk viser at om lag 15 prosent av lærerne i grunnskolen ikke har vanlig norsk lærerutdanning. Men der Utdanningsforbundet tar feil er når de stempler alle disse som «ukvalifiserte» eller «ufaglærte». For SSBs statistikk viser, i likhet med GSI, at de aller fleste av disse har faglig og pedagogisk kompetanse som tilfredsstiller opplæringslovens krav.

SSB og GSI teller vikarer litt ulikt, som det er blitt oppmerksomhet om i Tromsø, men det er en liten del av det store bildet.

Om lag 4 prosent av de som underviser i skolen mangler godkjent utdanning i tråd med opplæringsloven. Disse kan bare ansettes midlertidig. En del kommuner, særlig i distriktene, har utfordringer med å rekruttere kvalifiserte lærere. Det er en utfordring vi tar på alvor og samarbeider med lærerorganisasjonene og staten om å løse. Men det utgjør ingen lærerkrise, slik Utdanningsforbundet gir inntrykk av. I videregående skole er det mange dyktige elektrikere, helsefagarbeidere og andre som har fagutdanning og annen pedagogisk kompetanse som gjør at de fyller kravene i opplæringsloven. De er helt nødvendige i en god yrkesopplæring.

Debatten handler ikke om to statistikker, men om at Utdanningsforbundet ønsker å endre opplæringsloven, slik at de med annen pedagogisk utdanning enn lærerutdanningen blir «avskiltet». Det er KS uenig i, og det samme er et bredt politisk flertall på Stortinget.

Det er også grovt når Nordgård spekulerer i at «Høyre-ledelsen i hovedstyret i KS spenner bein på de rødgrønne». Dette har ikke noe å gjøre i en saklig debatt. KS’ hovedstyre er politisk representativt sammensatt, og vedtok enstemmig KS’ forhandlingsmandat i dette lønnsoppgjøret.

Over 75 prosent av kommunene deltok i uravstemningen om resultatet i lønnsoppgjøret i juni, og alle stemte ja. Et samlet Kommune-Norge står bak løsningen som Utdanningsforbundet streiker mot. Og 37 av 40 fagforbund. De tre lærerorganisasjonene står alene om å si nei til en avtale som løfter alle, og spesielt de unge og nyutdannede – inkludert mange lærere.