Politisk redaktør i iTromsø, Tora Lind Berg, overvar sist møte i vårt hasteutvalg, som ble nedsatt for å bekjempe fattigdom og sosiale forskjeller i Tromsø kommune etter valget i høst.
Hun skrev både en nyhetsartikkel i iTromsø, før hun kommenterte samme møtet og utvalget i en kommentar der hun kritiserer bredt utvalgets arbeidsmetodikk og utvalgets medlemmer.
Gunnars prestisjeprosjekt er i ferd med å fise ut i ingenting
Hun er tidlig ute med å si at dette ikke kommer til å føre noen vei og peker på at utvalget ikke har diskutert politikk, og svelger langt på vei til Høyres Anne Berit Figenschaus analyse av at det å innhente kunnskap bare er å «la seg orientere».
Vi er heldigvis ikke så pessimistiske som verken redaktøren eller Høyre-representanten.
Vi mener kunnskapsinnhenting er en sentral del av å lage gode politiske vedtak.
For tiltakene kommer – og det jobbes godt både lokalt og opp mot nasjonale myndigheter.
Det var Gunnars idé – men nå er Anne Berit (H) utålmodig
Hasteutvalget har blant annet fått inn svært mange, og gode innspill for å hjelpe mennesker som står utenfor inn på boligmarkedet i forbindelse med bolighøringen som utvalget arrangerte sammen med Helse- og velferdsutvalget og Kommune- og byutviklingsutvalget.
Vi synes det er veldig bra at iTromsø følger med på politiske møter, og avisa har belyst de sosioøkonomiske forskjellene som er i vår kommune og vår by. Offentligheten trenger å sette flombelysning på denne utviklinga. Selv om disse økte forskjellene har vært kjent i flere år, har det ikke vært tatt kraftfulle grep for å gjøre noe strukturelt med utfordringene.
Så må vi minne redaktøren på rekkefølgen i arbeidet.
Utvalgets oppgave er å innen første kvartal vedta noen hastetiltak. Utvalget skal sende disse tiltakene videre enten til utvalg eller formannskap, før det blir vedtatt i kommunestyret. Vi søker så bred politisk forankring som mulig.
Deretter har utvalget i tillegg som mandat å lage en større tiltaksplan innen utgangen av 2024. Vi må både jobbe kortsiktig og langsiktig med disse problemstillingene.
Utvalget klarer ikke å løse fattigdom, utenforskap og sosiale forskjeller alene. Det er heller ikke meningen. Utvalgets jobb er å finne helhetsbildet. Er det noe vi gjør i dag som ikke bør gjøres? Er det noe som fungerer godt i dag som kan skaleres opp? Vi har allerede fått nasjonal oppmerksomhet i regjering og på Stortinget om måten vi har organisert oss og jobber på. Det har aldri tidligere blitt gjort et forsøk på å få en samlet oversikt over tilstanden i vår kommune, hvilke tiltak vi har i dag, hva vi gjør som fungerer – og ikke fungerer. Det er banebrytende arbeid.
Skal vi lykkes, må alle gode krefter spille på lag – og da er både nedlatende kritikk av enkeltmennesker og sololøp ødeleggende for det vi prøver å få til.