Hvem som representerer befolkningen i folkevalgte organ, er en meget viktig diskusjon. Fordi alle innbyggere, ideelt sett bør gjenkjenne folkevalgte som representerer dem selv i kommunestyret. Som folkevalgt forventes du å se hele valgkretsen – hele kommunen. Men det er helt riktig som Svenn A. Nielsen uttalte til iTromsø 21.10.23 om at, «hvis du bor et sted så vet du hvordan det er å bo der, og det er den erfaringen du tar med inn i kommunestyret».
Oppslaget referansen er hentet fra, kom som følge av at jeg fant det interessant å forske mer på en påstand som Mari-Ann Benonisen uttalte i anledning at hun lanserte et «distriktsbrøl». Påstanden var at «distriktene var underrepresentert». Jeg tenkte at det kan vært interessant å finne ut om det rent statistisk stemmer ut fra de ulike valgkretsene, basert på prinsippet «en velger – en stemme».
Jeg tok da valgkretsene og fordelte dem inn slik at de passet til seks ulike grupperinger. Nord- og Sør-Tromsøya og fastlandet sa seg selv. Men så ble spørsmålet – hvordan gruppere de valgkretsene som lå litt utenfor bykjernen. Jeg tok faktisk Benonisen helt på ordet! For hva uttalte hun til iTromsø 10.10.23, som ble brukt direkte i analysen? Jo – Benonisen mente at Skittenelv ikke teller som distrikt. Og hun mente heller ikke Ramfjorden som «ligger to meter fra byen» gjorde det. Men hun var klar på hva som var «riktig distriktet»!
Dermed ble Ramfjorden som er under 30 min fra bykjernen gruppert i en egen gruppe. Det samme måtte da gjøres på Kvaløya, slik at valgkretser på øya med det kriteriet ble med i gruppa «Kvaløya». Så ble alle valgkretser i kommunen – bl.a. Lakselvbukt med 322 stemmeberettigede – samlet i en gruppe ut fra kriteriet: -avstand fra bykjernen på mer enn 30+ minutter – som ble kalt «distrikt.» Jeg antar det tilsvarer ganske likt det Benonisen mente var «riktig distriktet», og telte til slutt 1.396 stemmeberettigede. Når det totalt er 61.514 stemmeberettigede i Tromsø kommune, så utgjør dette 2,3 prosent. Rent statistisk så tilsvarer dette en representasjon i kommunestyret med 43 medlemmer på litt under en representant. Det er det statistiske faktum.
Så virker det som at det har falt Benonisen tungt for brystet, at noe så klart og etterprøvbart, ikke helt stemmer overens med bildet hun ønsker å skape. Så hun forundrer seg over min analyse. Samtidig snur hun sin egen retorikk, og grupperer velgerne annerledes enn hva hun selv var så klinke klar på 10.10.23. For nå er hun plutselig også opptatt av «bynære distrikter», og kan da visstnok snakke for en befolkning på 10.000 mennesker (ikke velgere). Men hvorfor er plutselig valgkrets Kaldfjord (4.349 velgere) og Ramfjord (1.283 velgere), som altså ligger «to meter fra byen» nå regnet med? Er det fordi kartet skal stemme mer med påstanden om at distriktene er underrepresentert, selv om de rene tallfakta viser at så ikke er tilfelle? Jeg konstaterer at når man ikke liker det opprinnelige resultatet, basert på klare uttalelser når distriktsbrølet ble lansert, så endres måten å gruppere dette på i senere innlegg. (Kaldfjord er faktisk sterkt underrepresentert og rent matematisk skulle valgkretsen hatt rundt 3 representanter i kommunestyret mot 0 nå).
En annen ting Benonisen gjør er å «tolke» hva jeg visstnok mener, uten at jeg noen gang har sagt eller uttalt det. Jeg finner ingen statistisk underrepresentasjon for «distrikts-valgkretsene»- gruppen. Dermed skriver hun at hun «tolker» meg nemlig til at «han mener distriktene syter og klager uten grunn». Jeg har aldri sagt noe om at distriktene syter og klager, men jeg har visst til en statistisk forholdsmessighet. Samtidig har jeg vært tydelig hele veien på at det kan være gode grunner for å ha en høyere representasjon fra distriktene nettopp slik det er i Stortingsvalgene, som er både historisk og politisk begrunnet.
Min analyse betyr nemlig ikke at distriktsbrøl kan være viktig, eller blir mindre viktig, fordi man også kommer fram til at det er andre befolkningsgrupper som også burde høres mer på. Hovedpoenget bør være at alle innbyggerne, uansett hvor de bor i kommunen blir sett, uavhengig hvor de bor. Koblet opp mot den meget gode artikkelserien #ByenVår fra iTromsø, så ser man raskt at valgkretser som har lav levekårsindeks, også er faktisk underrepresentert. For eksempel Stakkevollan valgkrets (3.346 velgere), hvor vi vet det er flere barn som lever i familier under fattigdomsgrensen, med mange aleneforsørgere og med mange innvandrerfamilier. Vi må være oppmerksomme på at dersom slike valgkretser over tid er underrepresentert, kan det få noe å si nettopp for de levekårene som er i de bydelene og den politiske oppmerksomheten. Selv om det er bynært.
Hvorfor er det så lite fokus på akkurat dette? Hvor er «fattige bydeler- brølet»? For det er hva som bekymrer meg mest. At det er befolkningsgrupper som ikke engang klarer å si fra i mediene eller arrangere noe «brøl». Derfor er det så viktig at vi analyserer og finner ut hvordan de folkevalgte er sammensatt og demokratisk representasjon, selv om ikke resultatet alltid passer eget ståsted. Fordi at alle innbyggere i kommunen skal bli sett – uavhengig av hvor de bor.