For litt over 30 år siden inntraff en av de største katastrofene fiskerinæringen har opplevd. En giftig alge spredte seg langs norskekysten, og mer enn 30 fiskearter og 40 dyrearter ble rammet.

Algen Chrysochromulina polylepis dukket opp tilsynelatende av ingenting og angrep torsk, hvitting, rødnebb, bergnebb og blåstål. Også snegler og sjøsnegler ble rammet, og purpursneglen ble nesten utryddet. Anslagene gikk ut på at det ville ta 10 år å få bestanden tilbake til samme nivå igjen.

I 1991 og 92 dukket den opp på ny, men har siden ikke vist seg på 90- eller 2000-tallet. Helt fram til mai i år. Første varslene kom fra fiskeoppdrettere i Nordland og Troms, som hadde funnet fiskene døde i merdene. Flak med alger beveger seg nordover og sjøen har en grålig farge.

Det høres nesten ut som «traileren» til en katastrofefilm, men problemet er høyst reelt. Og for oppdrettsnæringa er resultatet virkelig katastrofalt.

Ifølge Fiskeridirektoratets beregninger har algeoppblomstringen så langt tatt livet av laks for 620 millioner kroner. Ballangen Sjøfarm i Ofoten anslår at de alene kan ha mistet verdier for 150 til 200 millioner kroner. Nordea-analytiker Kolbjørn Giskeødegaard sier til NRK at det forsiktige anslaget på tap kan komme til å utgjøre en total salgsverdi for 2,4 milliarder kroner.

Det er foreløpig fjordarmene innenfor Lofoten og Vesterålen – Astafjorden og Ofotfjorden – som er hardest rammet, men det fryktes at algene kan komme til å ramme hele Troms.

Nordland er Norges største fylke for oppdrettslaks, med en produksjon av 263.000 tonn laks i 2017, til en verdi av 13 milliarder kroner, ifølge tall fra SSB. Neste fylke på listen er Troms, med 9,5 milliarder kroner. Det er disse fylkene som rammes av algene denne gangen. Som man skjønner kan dette bety enorme tap for næringen, og en rekke tapte arbeidsplasser.

Grunnen til at oppdrettsfisk blir ekstra sterkt berørt er fordi de ikke kan rømme noe sted, sånn som annen fisk. De blir badende i giftige alger og kveles. Den dårlige nyheten er at algen sprer seg raskt. Mandag hadde den nådd to nye steder. Og utbruddene varer erfaringsmessig i nesten en måned.

I kvantum er det all grunn til å tro at det går mer tapt under dette utbruddet, enn det gjorde i 1991. Når i tillegg lakseprisen er mye høyere, blir det snakk om betydelig verdi, ifølge Otto Andreassen, seksjonssjef i region Nord i Fiskeridirektoratet.

Det er lite eller ingenting man kan gjøre med spredningen. Dødsalgen følger havstrømmer, og å stoppe den er umulig. Noen grep kan imidlertid oppdrettsanleggene ta for å begrense skadene.

Salmar slakter blant annet tusen tonn laks før tiden, i anlegg som er nært algeangrepet. Noen oppdrettsanlegg har også stanset foring. Dette for at fisken skal holde seg lenger unna overflaten.

Da dødsalgene viste seg første gang, i 1988, ble enkelte oppdrettsanlegg slept lenger inn i landet, for å få de i algefritt vann. Pressesjef i Nordlaks, Lars Fredrik Martinussen, sier til E24 at de har startet å evakuere fra anleggene sine, men at det rett og slett ikke er mulig å flytte all fisken de har i Øst-Lofoten.

Det føles merkelig å snakke om krisepakker, all den tid man har å gjøre med en industri som i de siste årene har gått som ei kule.

At mange arbeidsplasser kan stå på spill, er uansett sikkert, og det er allerede varslet permitteringer. Flere anlegg er hjørnesteinsbedrifter som har voldsom betydning for økonomien i små kommuner. Krisen er, etter alt å dømme, ikke noe oppdrettsnæringen selv kan lastes for, så noen pekefinger er i alle fall ikke på sin plass.

I likhet med den ekstreme tørken som rammet jordbruket sørpå, er giftalgene en alvorlig påminnelse om hvor sårbar også denne næringsaktiviteten er. Åpne anlegg i havet vil alltid være prisgitt naturgitte realiteter. Og siden det ikke eksisterer noen reelle syndebukker i denne situasjonen, la oss heller se hvor ille det til sist blir, og vurdere om noe kan gjøres for å forhindre at skadeomfanget blir unødig stort.

Et varslingssystem som kunne begrenset skadene ble rett nok avviklet i 2010. Fire forsikringsselskaper sørget siden 1991 for at norske oppdrettere visste når dødsalgene spredte seg, gjennom prosjektet «Varsling og beredskap». Men etter tiår uten større algeutbrudd stoppet finansieringen fra forsikringsbransjen.

Det er beklagelig, men også på sett og vis forståelig. Den faktiske krisa bransjen nå opplever vil nok gjøre at krav om at denne finansieringen vurderes gjenopptatt.