Regjeringen vil ta en rekke skattegrep rettet mot oppdrettsnæringen og kraftbransjen.
Regjeringen beregner at disse grepene kan gi 33 milliarder årlig i statskassen.
– Fellesskapet trenger større inntekter i årene fremover for at vi sammen skal kunne verne om god velferd til alle. Etter mange år med økt ulikhet er det helt nødvendig at de som har mest, og i mange tilfeller har fått betydelig mer de siste årene, bidrar mer. En viktig del av dette blir å sikre at verdiene som kommer fra naturressursene våre, må fordeles mer rettferdig enn i dag, sier statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) i en pressemelding.
Neste år vil utgiftene i statsbudsjettet «vokse betydelig på viktige områder», skriver regjeringen i pressemeldingen. Gapet mellom den underliggende veksten i statens inntekter fra fastlandsøkonomien og utgiftsøkningene er på flere titalls milliarder, heter det videre.
– Vi har i realiteten to måter å tette dette gapet på; store kutt i velferd som pensjon, helse, politi og eldreomsorg eller gjennom skatteøkninger. Utgiftskutt som gir inndekning i den størrelsesorden det er behov for nå, vil ikke være forenlig med det samfunnet vi vil at Norge skal være, sier finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp).
NHO: – Feil medisin
NHO mener det er dramatisk at regjeringen innfører så store skatteendringer.
– Det norske bedrifter trenger nå, er forutsigbarhet. I stedet innfører regjeringen en omveltning på rundt 33 milliarder kroner som kommer på toppen av allerede høye skatter for næringslivet, sier NHO-direktør Ole Erik Almlid.
NHO-sjef mener blant annet på at det går utover investeringsevnen i viktige bransjer i Norge, og at økt beskatning på kraftbransjen kan gi mindre fornybarinvesteringer.
– Ytterligere skatter og avgifter til private eiere og bedrifter er feil medisin i en tid hvor vi er på vei ut av koronakrise og midt i en tid med krig, økende råvarepriser, ekstreme strømpriser og økte renter, sier Almlid.
– Disse grepene er blant annet ment for å håndtere de ekstremt høye prisene, som det er naturlig at felleskapet får inn. Isolert sett gir dette en mulighet for felleskapet å være en mer aktiv medspiller med den industrien som satser på klimamålene, sier Støre på spørsmål fra E24 om hvordan grepene vil bidra til elektrifisering.
Ekstraskatt på oppdrett
Regjeringen vil ha en grunnrenteskatt på havbruk med en effektiv sats på 40 prosent. Det gjelder for produksjon av laks, ørret og regnbueørret.
Dette skal gi skatteinntekter på 3,65–3,8 milliarder kroner årlig. Skatteinntektene skal fordeles likt mellom likt mellom staten og kommunesektoren.
Ifølge regjeringen er formålet utformet slik at kun de største aktørene i oppdrettsnæringen skal betale denne skatten. Det er et bunnfradrag på mellom 4.000 og 5.000 tonn. Forslaget sendes ut på høring i dag, med mål om at reglene kan gjelde fra neste år.
Oppdrettsnæringen i sjokk: – Dette mottas ikke med jubel
Ekstraskatt på oppdrett ble utredet tilbake i 2019, og utvalget som så på det den gang foreslo å innføre grunnrenteskatt. Det ble ikke innført da.
Det er allerede grunnrenteskatt på vannkraftproduksjonen, og olje- og gassutvinning. Logikken bak en slik skatt er at produksjon av begrensede naturressurser kan gi ekstraordinær avkastning, som betegnes som grunnrente.
Grunnrenten har «steget markant» fra 2012, skriver regjeringen i pressemeldingen.
«Det er derfor rimelig at fellesskapet får en andel av den ekstraordinære avkastningen som skapes av å utnytte disse ressursene» skriver regjeringen videre.
– Oppdrettsnæringen har allerede som en viktig distriktsnæring betydelige skatteutgifter. Norske private eiere er grunnstammen i norsk næringsliv – å undergrave dem nå går ut over norske lokalsamfunn og verdiskaping, sier NHO-leder Almlid.
Vil øke skattene på kraftbransjen
Regjeringen kommer også med flere forslag som vil øke skattetrykket på kraftprodusenter.
På vannkraft vil regjeringen øke den effektive grunnrenteskatten fra 37 prosent til 45 prosent. Skatteinntektene anslås til 11,2 milliarder kroner årlig. Dette slår inn allerede fra inntekståret 2022. Grepet påvirker ikke små kraftverk, som ikke betaler grunnrenteskatt.
Inntekter fra salg av opprinnelsesgarantier skal også inkluderes i grunnrenteskattegrunnlaget for vannkraft fra 2023. Her anslås skatteinntektene til én milliard kroner.
På landbasert vindkraft vil regjeringen innføre en grunnrenteskatt med en effektiv sats på 40 prosent fra 2023.
Inntektene fra dette anslås til 2,5 milliarder kroner i året, og også her skal skatteinntektene fordeles likt mellom stat og kommune. Forslaget skal sende ut på høring innen nyttår.
Regjeringen vil også innføre en ekstraavgift på vind- og vannkraft når strømmen er dyr. Det foreslås et høyprisbidrag der satsen er 23 prosent av kraftprisen som overstiger 70 øre per kilowattime.
Avgiften skal beregnes time for time i hvert prisområde, og og avgrenses til omsetning fra kraftproduksjon. Tiltaket skal gjelde umiddelbart for store vannkraftverk (med en samlet påstemplet merkeytelse på minst 10 000 kVA), fra 28. september. For vindkraftverk og andre vannkraftverk skal det gjelde fra 1. januar 2023.
– Skattegrepene regjeringen presenterer i dag kan føre til en dypere og lengre kraftkrise, sier Knut Kroepelien, administrerende direktør i Energi Norge.
– Vi forstår regjeringens behov for å levere et stramt budsjett, men vi mener det er feil å ta inn penger som ellers ville blitt brukt til å bygge mer fornybar energi. Fornybarnæringen er allerede blant landets mest beskattede næringer, og så å si alle inntekter går enten til å bygge mer kraft eller til å betale utbytte til offentlige eiere, sier Kroepelien videre.
I tillegg til grepene rettet mot kraftbransjen vil regjeringen ha et ettårig trekk i 2023 på totalt 3 milliarder kroner i rammetilskuddet til kommuner og fylkeskommuner med inntekt fra konsesjonskraft. Dette gjelder for de tre prisområdene i Sør-Norge der strømprisen har vært spesielt høy.
Konsesjonskraft er den kraften kommuner og fylkeskommuner får fordi det foregår kraftproduksjon i sitt område, og kommune kan tjene penger på kraften ved å selge den videre i markedet.