Denne saken er opprinnelig publisert som en pluss-sak på itromso.no. Lurer du på hvordan du får tilgang til pluss-saker? Det gjør du her.

– Har du fått deg kaffe? Det er viktig, spør han en av sine kollegaer.

Fra ei lettere loslitt brakke gjemt bort bak Bydrift på Skattøra styrer Terje Johansen de ti brukerne ved arbeidstiltaket som han har vært med å bygge opp over de siste syv åra. Klokka nærmer seg 9:30 og morgenmøtet burde ha begynt for lenge siden. Ventetiden oppleves likevel ikke som bortkastet da latteren sitter løst og kommentarene hagler. Bjørnar Pettersen skal ha med seg en gjeng til Telegrafbukta hvor de skal reparere vandaliserte plattinger og sette ut en ny benk ved Folkeparkens naust. En annen gjeng skal snekre benker sammen med Karl Johansen, mens andre igjen skal skifte dekk og vaske kommunale biler sammen Tom Bakland.

«Våkne opp, Terje»

– Hvor er Marius?, spør Terje under møtet.

– Her er jeg! Nå må du våkne opp, Terje, svarer Marius Salomonsen Søbstad som sitter godt gjemt rett foran arbeidslederen.

Han er Slottets HMS-ansvarlig.

– Jeg minner folk på at de må bruke verneutstyr og arbeidstøy. Jeg kan være ordentlig streng, men blir sliten i ørene hvis folk klager, sier han.

BILDESPESIAL: En arbeidsdag på Slottet

10:00, SNEKKERVERKSTEDET: Ikke lenge etter morgenmøtet er arbeidet i gang. På snekkerverkstedet fleiper Tom-Olav Andersen med alle, mens Marius sliper ned kantene på benken som snart skal fraktes til Telegrafbukta. Her har de i løpet av fire måneder produsert vel 80 benker og 12 bålbenker til Charlottenlund. Selv om Marius er en samvittighetsfull arbeider, forlater han fort sin post for å vise fram sin stolthet: Slottets dekkhotell som huser dekkene til 50 av kommunens biler.

10:15, DEKKHOTELLET: – Her er det jeg som er sjef, mens Tom er ekstrasjef, forklarer Marius. Tittelen hans er bildekksjef. Det står nemlig på capsen med rød tusj.

Tom Bakland kom først til Slottet som følgepersonell til en av brukerne, men da det gikk opp for Terje at Tom var utdannet billakkerer i tillegg til barne- og ungdomsarbeider, ble han regelrett headhuntet.

Headhuntet

– Terje spurte meg om jeg var «klar over at det var siste året mitt som lærer?» Kort tid etter jobbet jeg på Slottet, ler Tom som egentlig trivdes godt som lærer med to måneders sommerferie.

Snekkerverkstedet og dekkhotellet ligger vegg i vegg i det som engang var Remiks› garasje.

– Her har vi gjenbrukt alt, vi har til og med hentet gammel parkett for å legge på gulvet, forklarer Terje.

10:30, BILVASKEN: Her kan man ikke være redd for å bli våt, men Morten Brekkland fører vannslangen med stødig hånd. Morten har vært ved Slottet fra første dag.

– Du kan vel si at i likhet med Tom ble jeg også headhuntet, sier Morten.

Til tross for lang fartstid har ikke Morten gått lei av verken jobb eller kollegaer.

– Ikke i det hele tatt! Her kan vi fleipe med hverandre og ha det artig, men vi jobber hardt, understreker han.

Hardt arbeid er da også nødvendig på avdelingen hans. De har ikke en ledig time før i juli. Og bilvask er ikke bare bilvask hos gutta på Slottet. I tillegg til enkelt vedlikehold som oljesjekk og bytte av både lyspærer og vindusviskere, ser de over bilene og melder inn feil på dekk og karosseri.

Godt samarbeid

– Dette sparer kommunen for mye penger da det er høy slitasje på mange av bilene og slike feil oppdages ikke av førerne, forklarer Tom.

– Og i tillegg har vi ikke hatt et eneste motorhavari på de bilene vi ordner, fortsetter han.

Dette er et eksempel på samarbeid som fungerer godt: Mens kommunens biladministrator registrerer de ytre feilene og verkstedet reparerer dem, tar Morten, Robin Aksevoll og Tom seg av de indre feilene når bilene renses.

– Der har vi funnet det meste av både mat, avføring og urin. I noen av bilene har vi også funnet mugg, sier Tom og viser fram mobilbilder av flere av funnene dere.

Heldigvis er det et ennå en stund til matpausen.

11:40, TELEGRAFBUKTA: Vi følger lyden av hamring og boring som leder fram til Christian Pettersen Sørem, Even Boye Nilsen og Fredrick Johnsen. De er straks ferdige med å reparere hærverket på plattingene.

– Det er dette vi gjør. Man kan ikke få det bedre enn å jobbe i marka, sier Fredrick.

Han er med på hele prosessen, fra snekkerverksted til feltarbeid.

– Vi gjør alt!

– Vi lager benker og skilt og setter dem ut i marka. Vi gjør alt!, sier han stolt.

Under Bjørnar Pettersens kyndige oppsyn er det ikke grenser for hva disse gutta kan få til.

– Det er ofte lite som skal til av tilpasning for at de skal føle mestringsglede. Det er artig å se hva Slottet egentlig har fått til og det tilbudet vi kan gi til våre arbeidskollegaer, sier Bjørnar.

Han gleder seg også over den anerkjennelsen gutta hans får både over sosiale medier og ute i marka.

– De møter jo folk ute hele tiden og da er det alltid et klapp på skuldra og tommelen opp, smiler han.

12:55, SLOTTET: Yngve Karlsen er på vei ut på sin andre transportrunde. I tillegg til post tar han blant annet med seg de ansattes bensinkort og kjører dem ut til avdelingene. Slik sparer han både tid og penger for kommunen og de ansatte.

– Dette er en viktig jobb, slår han fast.

Intet sykefravær

Etter å ha fulgt opp arbeidslagene sine har endelig Terje tid til å snakke litt om dette uvanlige arbeidsstedet som betyr så mye for både kommunen og dens innbyggere, de ansatte og ikke minst brukerne selv.

– Flere av våre kollegaer har gått fra å være en utfordring til å bli en ressurs. Når de er i arbeid kommer de slitne hjem fra jobb, steller seg selv og snur døgnet tilbake til en strukturert hverdag med gode rutiner, sier arbeidslederen.

Han er en av tre fast ansatte på Slottet, og trives godt med det. Det gjør tydeligvis de andre to også for på syv år har de knapt nok hatt sykefravær.

– Vi har ikke sykefravær her bortsett fra da Bjørnar ødela foten og var sykemeldt i en måned. Brukerne må vi jage hjem når de er for syke til å jobbe. Mange av dem stiller til og med på jobb en time før tida.

Nå håper han å utvide arbeidskapasiteten ytterligere, men da trenger han flere folk. Og da trenger han større plass.

– Vi har søkt om større lokaler og håper å få til ytterligere 10 plasser i løpet av en toårsperiode. Det er plassen som stopper opp, men hittil har vi vært flinke til å finne gode, alternative løsninger. Slik det er nå må vi si nei til flere oppdrag daglig.

Endringer

Flere og flere kommunale avdelinger ser verdien i den arbeidskrafta disse gutta kan tilby.

– I 2014 ble det brukt 4000 timer bare på Tromsømarkaprosjektet. Du kan vel si det slik at vi har et godt samarbeid med Henrik Romsaas. Han får ting til å skje og da skjer de fort, ler Terje.

– Men fremdeles finnes det gode kommunale oppgaver som ikke tas høyde for i budsjettene, fortsetter han.

Det er med andre ord endringer i vente for gutta på Slottet, men det har det vært tidligere og det har gått bra. Nå skal de snart endre navn og kanskje skal de flytte. Fra sitt kontor ser Terje rett ut på det ene rommet som hittil har fungert som møte-, oppholds- og venterom, I tillegg til varmestue og kantine, selvfølgelig.

– Det er kanskje ikke Slottet i den egentlige betydningen av ordet, men vi er stolte av det. Det er sjel her, avslutter han.

SOLSKINNSGUTTA: Fredrick Johnsen sørger for at plankene sitter godt når han reparerer plattingen i Telegrafbukta. I bakgrunnen forbereder Christan Pettersen Sørem matpausen. Foto: Ronald Johansen
UTEN MAT OG DRIKKE: Matpause må til for at heltene Christian Pettersen Sørem og Even Boye Nilsen skal duge resten av dagen. Foto: Ronald Johansen
KAMERATER: Even Boye Nilsen og Fredrick Johnsen. Foto: Ronald Johansen
Foto: Ronald Johansen