Dette er Kystverkets verste skrekkscenario

Selv om Kystverket har god kontroll på fartøyene som frakter radioaktivt materiale, kan en eventuell ulykke få store konsekvenser for den norske økonomien.

FØLGER MED: Kystverket følger godt med på fartøy med radioaktive materialer om bord. Foto: Tom Benjaminsen 

VANSKELIG: Øyvind Gjølme Selnæs i Statens strålevern mener sikkerheten er god, men beredskapen kan være krevende å håndtere. Foto: Lise Lotte Henriksen 

nyheter

FRAMSENTERET: – Hvis radioaktivt avfall lekker ut i sjøvann, vil det bli tatt opp av dyr og planter i havet, og så vil det gå videre opp i næringskjeden. På den ene siden er det spørsmål om helse hvis det når fisk som mennesker spiser. På den andre siden kan dette gå hardt ut over Norges fiskeeksport, forteller Øyvind Gjølme Selnæs i Statens strålevern.

«Kursk»

Dette så vi et eksempel på i 2000 da ubåten ”Kursk” sank i Nordishavet.

– Da ble flere containere med norsk fisk stoppet og ble bare stående. Nå ble det ingen lekkasje med ”Kursk”, men det gikk ut over omdømmet til fiskeeksporten, sier Selnæs.

Statens strålevern var mandag sammen med Kystverket, Havforskningsinstituttet, Norsk Polarinstitutt og Norut på Framsenteret. Her hadde de en konferanse for å få en forståelse av problematikken rundt atomdrevne fartøyer og transport av radioaktive materialer

– Sikkerheten er god, og vi har beredskap for å håndtere det dersom en ulykke skulle skje. Men det er krevende. Derfor fokuserer vi på å komme sammen, og så kan vi kanskje bli bedre, sier Selnæs.

Mindre atomisbrytere

Det meste av trafikken av disse fartøyene passerer langs Norges kyst som transitt. De mest kjente er såkalte atomisbrytere. Disse båtene har atomreaktorer om bord.

– Vi ser en nedgang av disse fartøyene. Før var det vanlig at de passerte langs kysten omtrent åtte ganger årlig. Nå er de nede i to-tre, men trusselen er jo der når de opererer ved Russland, forteller Alf Tore Kristoffersen i Kystverket.

Kystverket overvåker all båttrafikk i norske farvann. De vet hva båten heter, hvor den skal og hva den har av last. Kristoffersen forteller at de følger spesielt godt med på fartøy som tidligere har fraktet radioaktive materialer.

– Da går det en alarm hos oss, og så tar vi kontakt med dem for å høre om de har med seg noe slikt. Deretter rapporterer vi videre. Vi har blitt bedre fordi vi har fått båtene til å gå lenger ut fra kysten, sier han.

Ubåtøkning

Øyvind Gjølme Selnæs kan fortelle at båter med atomreaktor om bord kan være skummelt på flere måter.

– Alt som berører den kan føre til en ulykke. En liten lekkasje kan få store konsekvenser, sier han.

Selv om de har god oversikt over fartøyene som beveger seg i nærheten, er det likevel ikke alt de har like god kontroll over.

– Vi har ikke oversikt over militære båter og ubåter. Ubåter er ofte reaktordrevne, og antallet har økt mye i det siste. Både russiske og allierte ubåter befinner seg i Barentshavet.