Det er det sterke søkelyset som har vært på seksuelle overgrep og trakasserier i kjølvannet av #metoo som er årsaken til at 8. mars-arrangørene håper på langt større oppmøte.
Hovedparolen i årets demonstrasjonstog vil være «#metoo – Nok er nok».
– Kampen mot seksuelle trakasserier og overgrep er ikke over. Vi må fortsette å snakke om det – ellers blir det stille, sier Ida-Elise Seppola-Asplund.
Kommentaren: Sorry, gamle griser. Det er over nå
Økt bevissthet om overgrep
Hun representerer Studentparlamentet ved UiT, og er en av hovedtalerne.
AUFs Maren Gåre Bakkevoll vil også ta opp #metoo-problematikken.
– #metoo har gitt folk en bevissthet om problemene, og det har også gitt et felles språk – og det viser også hvorfor 8. mars fortsatt er viktig i 2018, sier hun.
Vil ha strengere voldtektslov
Michelle Buer fra Amnesty International sier at en ny lovgivning for voldtekt ville ha umuliggjort mange av overgrepene kvinner har vært utsatt for.
– Vi krever at det skal bli en ny voldtektslov på lik linje med den de innfører i Sverige. Der må det være uttrykkelig samtykke til sex, sier hun.
Men en slik lovgivning ville overgripere ikke kunne gjemme seg bak «at man ikke forsto», sier hun.
Hanne Stenvaag, veteran i kvinnebevegelsen i Tromsø, og i arrangementskomiteen sier a #metoo har vært en vekker – for mange.
Håper på rekordoppmøte
– Jenter kjenner seg igjen. De ser at det kun handler om Giske, Søviknes og de andre toppene – det er noe som har rammet nesten alle jenter i en eller annen form, sier hun.
Stenvaag håper at #metoo skal være noe som trekker mange til sentrum torsdag. I fjor var det som sagt cirka 750 som deltok i demonstrasjonen – men Stenvaag håper at årets tåg skal bli minst like stort som da Solberg-regjeringen foreslo å innføre reservasjonsrett for abort.
– Da var det nesten 1.000 i toget – i det dårligste været som noensinne har vært en 8. mars i Tromsø, sier hun.
Les også: Flere Tromsø-skuespillere støtter opprop mot seksuell trakassering og overgrep (for abonnenter)
Vil kjempe mot æreskultur
Torsdag lover imidlertid meteorologene «påskevær».
#metoo er som sagt hovedparole, men samlet sett er det et 15-tall krav som deltakerne kan samles bak.
– Vi har tradisjonelt hatt en tredelt linje – en om kjønn, seksualitet og det som er knyttet il det, en om arbeidsliv og samfunn, samt en med internasjonal profil, sier Stenvaag.
Det sistnevnte vil Seynab Mikalsen fra Selvhjelp for innvandrere og flyktninger tale om.
– Jeg vil tale om æreskultur og sosial kontroll for minoritetskvinner. Det er en gammel kamp, men fortsatt veldig aktuell, sier hun.
Mange må leve i skjul
Hun peker på at det fortsatt er mange kvinner og jenter med minoritets- og innvandringsbakgrunn som lever i skjul i Norge på grunn av at de vil kunne leve et liv som de selv har valgt.
– Mange har kritisert kvinne- og venstrebevegelsen for å ikke ta stilling mot æreskultur – men det er feil. Det er noe vi alltid har kjempet mot, sier Mikalsen.
Blant de øvrige parolene finner man en del gamle travere – som krav om sekstimersdag, likelønn og rett til hele stillinger.
En spesifikk parole går på krav om bedre barselomsorg.
– Vi håper på mange barn, barnevogner og foreldre i toget som krever en styrking av barselomsorgen. Den er i ferd med å raseres, sier jordmor Trine Hagbo.