Debatt:

«De vil at identiteten til Tromsø skal forandres»

Høyres Bodil Ridderseth Larsen er sterkt imot forslaget om samisk skilting i Tromsø.
nyheter

Tromsø er en flott og inkluderende by med beboere fra cirka 140 nasjoner. Hvor mange personer fra hver nasjon som bor her, har jeg ikke oversikt over, men det høres og ser ut til at de trives med å bo i Tromsø, den «styggpene», pulserende, særegne og internasjonale perlen langt mot nord.

Hele byen og omegn er skiltet med norske navn og flere gater og steder er oppkalt etter innbyggere i Tromsø som har gjort seg bemerket for sin innsats for byens «ve og vel.» Det er en æressak å bli minnet på denne måten.

LES OGSÅ: Nå får Tromsø et samisk og et kvensk navn

Men så gjentar fenomenet samisk skilting seg. Sametinget har på nytt bestemt seg for å sette et samisk preg på byen og krever nå at kommunestyret gir 20 steder i kommunen navn på samisk og får opp samiske skilt. Dette ifølge NRK Sápmi.

Sist Sametinget gjorde forsøk om samisk skilting, var i 2014 da de i brev til Tromsø kommune ber kommunen om å få opp farten i arbeid med å godkjenne forslaget fra den samiske stedsnavnskonsulenten, om samiske navn på i alt 14 steder i kommunen.

Møtt med sterk motstand i befolkningen mot Sametingets navn- og skiltplaner, trakk samepolitiske aktivister følehornene tilbake.

Det ble taust en god stund inntil sametingsrådet i desember 2017, kunngjorde at det hadde planer om at festningsverket Skansen i Tromsø skulle endres til et samisk senter og at forslaget skulle opp i møte med politisk ledelse i Tromsø kommune.

Dette fremkalte på nytt protester fra innbyggerne i Tromsø og sametingsrådet fjernet kunngjøringen fra Sametingets hjemmeside. Møtet ble avlyst, men ordføreren og sametingsråd Silje Karine Moutka (NSR) var enige om at samarbeidsavtalen mellom Sametinget og kommunen skulle fornyes.

LES OGSÅ:


Det bor cirka 1.400 registrerte samer i Tromsø som har cirka 75.000 innbyggere.

Samene – de fleste er innflyttet – snakker flytende norsk og er norske statsborgere. De har samme rettigheter som enhver innbygger i Tromsø har. Men det er ikke nok for dem, de vil at identiteten til Tromsø skal forandres. De vil sette sitt samiske preg på byen og omegn, og vil nå ha 20 samiske skilt satt opp. Sametinget har tidligere opplyst at det har cirka 500 stedsnavn på fastlandssiden av Tromsø liggende på vent.

Andre som flytter fra sine hjem og hjemland for å bo i Tromsø, respekterer og aksepterer både gatenavn og stedsnavn på sitt nye bosted, enten det er i byen eller omegn, og lever godt med det. De forlanger ikke endring av gatenavn eller stedsnavn.

Det er for øvrig ikke så enkelt å foreta dette inngrepet i kommunen. I stedsnavnsloven er det utførlig beskrevet fremgangsmåte for å bruke stedsnavn på samisk/kvensk med å sette opp nye skilt. Jeg er ganske sikker på at Sametinget har kjennskap til innholdet i denne loven.

Jeg ser at Lisa Hoen, kultur- og idrettssjef i Tromsø kommune, er veldig ivrig og opptatt av å få på plass samisk og også kvensk skilting. Jeg vil minne henne på § 9 i stedsnavnsloven om bruk av stedsnavn, andre ledd: «Samiske og kvenske stadnamn som blir nytta av folk som bur fast på eller har næringsmessige tilknytninger til staden, skal til vanleg brukast av det offentlige, t.d. på kart, skilt, i register saman med eventuelt norsk navn»

LES OGSÅ:

Gir 300.000 til samisk språkdusj

Sametingsrådet gir 300.000 kroner i støtte til prosjektet «Tromsø samiske språkdusj».


Hvor mange av disse 20 stedene som Lisa Hoen ramser opp har beboere som til daglig har samisk/kvensk adresse? Hvem er de næringsutøvere på disse 20 steder som benytter samisk/kvensk i sin næringsvirksomhet?

Argumentet om at det bor 1.400 samer i Tromsø er fullstendig irrelevant i forbindelse med samisk/kvensk skilting. Det er kravene i stedsnavnsloven som Lisa Hoen må legge til grunn i sitt arbeid med å utrede kravet fra Sametinget.

Til slutt, har dette inngripende forslag om samisk skilting vært til høring i alle utviklingslagene i distriktet eller bydelslagene i Tromsø? Det er også stor interesse hva kostnadene for Tromsø kommune vil bli ved å etterkomme kravet fra Sametinget. Kan det gis ei orientering om det?