Flyktningfamilie må betale 12.000 kroner i leie for iskald brannfelle

Nå har Rasu Teklemichael Kahsay (46) og familien fått nok.
nyheter

Rasu (46) bor sammen med kona Bsrat Tekste (37) og deres fire år gamle datter i et gammelt hus i Grønnegata.

De betaler 12.000 kroner pluss strøm for en bolig med alvorlige mangler, få muligheter for oppvarming grunnet dårlig isolering og et kjøkken de ikke kan bruke.

Krav om utbedring

I det gamle huset fører flere feil og mangler ved det elektriske anlegget til at familien ikke får varmet opp boligen eller kan bruke kjøkkenet til matlaging.

Etter at Troms Kraft kontrollerte anlegget i juni har de gjentatte ganger kommet med pålegg om utbedringer til gårdeier, men uten at noe har skjedd.

– Sikringsanlegget fungerer ikke som det skal. Sikringen går i huset hver eneste dag. Vi kan ikke bruke vannkokeren samtidig som TV-en står på for da går sikringen, og vi kan heller ikke bruke kjøkkenet til å lage mat fordi ingenting fungerer, sier Rasu.

Familien er frustrerte over forholdene de har bodd under siden de kom til Tromsø, og forteller at det går hardt ut over trivselen.

– Det er veldig vanskelig for oss når vi har et barn på fire år. Vi har ikke ordentlig varme og kan heller ikke lage mat, sier kona Bsrat.

De forteller at komfyren på kjøkkenet sluttet å fungere for seks måneder siden. Siden da har familien brukt grillkull og briketter for å kunne tilberede mat. For å lage kaffe har de tatt i bruk et lite stormkjøkken.

Bodde i brakkerigg

Familien, som er under et introduksjonsprogram med praksis og språkopplæring gjennom Flyktningtjenesten i Tromsø kommune, har ikke hatt det enkelt på boligmarkedet i Tromsø.

Som krigsflyktning kom 46-åringen fra Eritrea til Tromsø i 2012. Kona og datteren kom etter i 2013 og familien bodde da i en brakkerigg på Stakkevollvegen. Der hadde de hadde ett rom til rådighet med felles kjøkken og toalett sammen med flere andre hybler.

Flyktninghelsesøster Anne-Grethe Kjoshaug engasjerte seg i familiens boligsituasjon og skrev blant annet en rapport i januar 2014 til boligkontoret i Tromsø kommune hvor hun beskriver de trange boforholdene i brakkeriggen som uegnet for familier og små barn.

Avslag på bolig

Både i mars og juli samme år får familien avslag på kommunal bolig gjennom boligkontoret, etter også å ha fått avslag gjentatte ganger året før.

I august 2014 sender Kjoshaug på nytt et brev til boligkontoret med beskjed om at familien sliter og trenger en større leilighet, og at de bør prioriteres ved neste tildeling, men uten hell.

– Responsen var hele tiden at det de ikke hadde noe å tilby og Flyktningtjenesten henviser alt til boligkontoret, sier hun.

I oktober 2014 klarer familien å skaffe seg et nytt sted å bo gjennom det private boligmarkedet, og de får flytte til en større bolig i sentrum, men gleden ble kortvarig.

– Ikke verdige boforhold

Flyktninghelsesøster Kjoshaug besøkte familien i Grønnegata før sommeren og er klar på at boligen ikke er tilfredsstillende for en småbarnsfamilie.

– At de over lang tid ikke kan lage mat eller bruke stekeovn er ikke greit. Det er knitring i det elektriske anlegget og de er redde for at det skal oppstå brann. Dette er ikke verdige boforhold og det er ikke bra for noen å skulle bo slik.

Hun har jobbet som helsesøster i kommunen siden 1998 og har tidligere hjulpet familier i vanskelige bosituasjoner.

– Som regel bruker det å gå seg til, men tilfellet med denne familien skiller seg ut, og boligen de bor i nå er veldig dårlig.

Iskaldt inne

Når iTromsø besøker boligen er det heller ikke strøm i andreetasjen på grunn av feil med sikringene.

Familien forteller at huset i vintermånedene er så kaldt og rått at veggene inne i boligen er våte av fukt. Flere av vinduene er ødelagte og mangler isolasjon.

Både undertegnede og iTromsøs fotograf opplever temperaturen inne i boligen som langt lavere enn utenfor på en dag med 13 varmegrader.

Etter å ha sittet i stua må fotografen til slutt ta på seg skoene for ikke å fryse på beina.

Familien ser ikke for seg å kunne bo i boligen en vinter til.

Brannfarlig

Elsikkerhetsingeniør i Troms Kraft, Oddgeir Luneborg, utførte kontrollen av anlegget i juni og beskriver manglene ved anlegget i boligen som alvorlige.

– Dette må utbedres og det er huseiers ansvar. Hvis det oppstår brann med personskader så er det alvorlig. Det er ikke bra at boligen leies ut uten at manglene er utbedret. Det godtar vi ikke. Feilene og manglene med sikringsskapet utgjør en direkte fare. Det kan gå varmgang i det og begynne å brenne. Dersom det ikke utbedres kan det gå så langt at anlegget må stenges, sier Luneborg til iTromsø.

Legger seg flat

Familien leier boligen av selskapet Trombo AS. Daglig leder Morten Walthinsen sier at han kjenner til leieforholdet, men ikke detaljene rundt det.

– Jeg vet at vi har bestilt elektriker for en stund siden som vi har purret på. Det er en selvfølge at dette skal være i orden og her må vi bare legge oss flate.

Han viser til huseier Jarl Johansen for ytterligere kommentar.

Johansen forklarer at han har sendt rapporten fra Troms Kraft til en elektriker.

– Jeg har purret på elektrikeren som skulle gjøre jobben, men han har ikke stilt opp. Det må jeg bare beklage.

Han hevder leieboerne aldri har kontaktet dem vedrørende manglende isolasjon, problemer med å holde huset varmt eller manglende mulighet til å lage mat.

- Vi har imidlertid ikke tatt dette nok på alvor, og det beklager vi.

– Tatt for lang tid

Johansen forteller at han var i kontakt med elektrikeren for to-tre uker siden.

– Men kontrollen ble utført av Troms Kraft i juni. Og den forrige fristen for utbedring var satt til 25. august. Hvorfor har det ikke skjedd noe før?

– Jeg fikk rapporten fra Troms Kraft helt opp mot sommerferien og da var det ikke mulig å få tak i folk. Det har gått gjennom ferien og tatt for lang tid, det er ikke noe annet å si på det.

– Når vil noe bli gjort for å utbedre manglene?

– Det må jeg nesten høre med elektrikeren om. Det er ikke alt man klarer å følge opp. Jeg regner med at folk gjør det de sier de skal gjøre, sier han.

– Kan du ikke bruke andre elektrikere?

– Jo, jeg kan selvsagt det, men han har normalt sett stilt opp.

Uheldig

Han forteller at det ikke er slik at de ikke ønsker å rette opp i feilene.

– Men det har rett og slett bare blitt slik. Dette er veldig uheldig og det er ikke slik det skal være.

– De betaler 12.000 i måneden for boligen. Mener du det er riktig pris å ta for en slik bolig?

– Man kan diskutere pris på mye forskjellig. Boligen har en grunnflate på 32 kvadratmeter per plan. I dette tilfellet har vi gått ut fra markedspris per kvadratmeter og prisen for denne boligen er 109 kroner per m², noe som er halvparten av det som er normalt å ta, mener Johansen om boligen som består av to etasjer, samt en betongkjeller.

– Ikke for dyrt

Han legger til at hvis boligen hadde vært i god stand hadde den månedlige husleia vært på rundt 20.000 kroner.

– Men mener du standarden i boligen i dag tilsier at man kan ta 12.000 kroner i måneden for det?

– Det er vanskelig å vurdere. Prisen er på 10.500 pluss parkering på 1.500 kroner. De kunne fått flytte ut, men det er vanskelig å få noe annet med boligmarkedet vi har her.

Han forteller videre at det gamle huset ble kjøpt for omtrent ett år siden, og at de ønsket å selge det videre.

– Når vi da skulle leie ut i stedet for å selge videre, måtte vi gjøre det på den måten når huset ligger i sentrum og det koster å kjøpe der. Boligen er dyr å kjøpe, og i forhold til hva vi betalte for huset er ikke månedsleia for dyr.

Skulle vært revet

– Foruten det elektriske anlegget er boligen også ellers i dårlig stand. Hva skal dere gjøre med boligen videre?

– I første omgang må jeg få tak i elektrikeren. Utenom det er det lite vi kan gjøre med huset fordi det er verneverdig. Det er mye som må gjøres med boligen, men det er begrenset hva vi får lov til. Vi fikk lagt ny parkett, malt og gjort noen utbedringer etter vi kjøpte huset, så vi har prøvd. Men det er klart at boligen har lav takhøyde og isolasjonen i forhold til dagens standard kan ikke sammenlignes. Men å skulle oppgradere boligen til dagens krav lar seg ikke gjøre slik boligen står nå. Helst skulle huset vært revet og det skulle vært bygd nytt.

Trodde leietakerne var fornøyde

– Kunne du tenke deg å bo i en bolig under slike forhold – til en pris av 12.000 kroner i måneden?

– Det er vanskelig å sette seg inn i. Det kommer an på situasjonen man er i.

– Men du synes dette er verdige forhold å bo under for en familie med en fire år gammel datter?

– Det er vanskelig å vurdere. Jeg trodde de var fornøyde med boligen utenom det elektriske anlegget. At de har vært uten komfyr i seks måneder visste jeg ikke noe om. Vi vil at folk skal være fornøyde og ønsker å ha et godt forhold til våre leietakere. Men når vi ikke fikk solgt huset og måtte leie ut, så har det blitt på denne måten.

- Som vi har påpekt legger vi oss helt flate. Vi har ikke fulgt opp dette godt nok, og vil omgående se til at dette blir ordnet opp i. Vi er kjent med at vi har et ansvar, og ønsker ikke at det skal medføre noen form for risiko å bo i boligen, sier Johansen.

Han legger til at dersom leietaker ønsker å flytte ut er dette uproblematisk og dersom leien ikke samsvarer med markdet vil den bli justert ned.