Flere titalls mennesker møtte i dag opp for å overvære steinnedleggelsen av minnesmerker utenfor de drepte jødenes hjem og forretninger.

Følelsesfylt markering

Flere av de oppmøtte er slektninger av jødene fra Tromsø som ble drept i de tyske konsentrasjonsleirene. Den første snublesteinen ble lagt ned i Strandgata 34, hvor Anne-Lise Caplan Thorkildsens bestefar drev bedrift.

– Dette er en veldig følelsesmessig dag med blandede følelser. Vi mistet alt som kunne vært helt annerledes i en grusom handling.

Caplan er takknemlig overfor forfatter Henrik Broberg for arbeidet han har gjort i forbindelse med nedleggelsen av snublesteinene.

- Jeg vil rette en stor takk til Henrik Roberg for alt han har gjort.

Under steinnedleggelsen i dag var hun og fire søskenbarn samlet sammen for første gang.

– De klarte ikke ta oss alle sammen, sier hun stille.

Påminnelse om fred og menneskeverd

Fylkesmann Svein Ludgvisen holdt tale for de oppmøtte ved Tromsø domkirke, før han selv la ned en snublestein i Storgata 62, hvor Moritz Klein hadde butikk.

– Det gir mening å minnes og det gir mening å synliggjøre. Seks millioner jøder ble drept av nazistene, fjorten av disse fra Tromsø. Snublesteinene er her for å løfte enkeltpersonene ut fra statistikken, så vi aldri glemmer. De skal være en påminnelse om at fred og menneskeverd er et felles ansvar for hver og en av oss.

Han avsluttet sin tale ved å sitere den kjente lyrikeren Arnulf Øverland:

- Du må ikke tåle så inderlig vel, den urett som ikke rammer deg selv. Jeg roper med siste pust av min stemme, du har ikke lov til å gå der og glemme.

Lagt ned steiner siden 1994

Den tyske kunstneren bak snublesteinene, Gunter Demnig, fikk ideen til snublesteinprosjektet i 1993. Han la ned den første steinen i Køln året etter.

- Jeg hadde aldri trodd det skulle bli så stort. Mange byer har glemt sin lokalhistorie.

Demnig har lagt ned storparten av de 46 000 snublesteinene i Europa selv.

- Dette har blitt mitt livsprosjekt.