625 russiske fiskefartøy har klappet til kai ved norske havner siden 14. oktober i fjor – da regjeringen strammet inn havneforbudet.
Samme periode året før var tallet 788, som tilsvarer en nedgang på 21 prosent.
Det kommer frem i et skriftlig svar fra fiskeriminister Bjørnar Skjæran (Ap) til stortingsrepresentant Alfred Bjørlo (V).
Innstrammingen av regelverket ble kunngjort ved en hasteinnkalt pressekonferanse i oktober i fjor. Fra da av tillot regelverket kun anløp i Tromsø, Båtsfjord og Kirkenes.
– Dette har kun hatt en marginal virkning på å bremse landing av russisk fisk i Norge, sier Bjørlo til E24.
Nedgang på 17,5 prosent
I sitt spørsmål til fiskeriministeren ba Bjørlo om å få en oversikt over utviklingen i antall anløp ved norske havner fra russiske fiskefartøy før og etter havneadgangen ble avgrenset.
Oversikten viser at de større fartøyene over 50 meter gått fra 618 til 509.
– En nedgang på 17,5 prosent er vel ikke helt marginal?
– En liten effekt har det vært. Men når du tenker på hva det skulle være, da regjeringen med brask og bram gikk ut og kuttet fra alle havner til kun tre, så er det en marginal reduksjon. Og tallene er store, sier Bjørlo.
Han viser til at det fra januar til august 2023 fortsatt har kommet 494 russiske fiskefartøy til norske havner. I den samme perioden i 2022 var tallet 657.
– Det er all grunn til å tro at mange av disse båtene driver etterretning.
– Regjeringen har vært opptatt av at det er kontroll om bord i alle fartøy, men det har kommet frem at det aller meste av det er Tollvesenet. De ser etter smugling og ulovlig landførsel, men den alvorlige siden ved dette er jo muligheten for etterretning mot norske mål.
Det har ikke Tollvesenet kompetanse eller muligheten til å kontrollere, understreker Bjørlo.
– Tollvesenet gjør bare jobben sin, så dette er ingen kritikk mot dem. Men vi lager oss illusjoner om at fordi det er kontroll så vet vi hva som skjer.
Bjørlo ønsker nå en ny debatt om å stenge havnene for alle russiske fartøy, også fiskebåtene.
– Vi fra Venstre står fast på at vi må få et totalt havneforbud. Det er ingen grunn til at denne praksisen, med at hundrevis av russiske trålere legger til kai ved norske havner, får holde frem.
– Krigen blir verre og verre. Vi må stille opp mer for å bistå Ukraina og strupe Putins krigsøkonomi, sier Bjørlo.
Februar: Russiske fartøy leverte fisk for 1,9 milliarder i 2022
UD: – Bjørlo misforstår
Statssekretær Eivind Vad Petersson i Utenriksdepartementet mener Bjørlo har misforstått hensikten med innstrammingen av havneforbudet.
– Hensikten var å unngå at Norge blir brukt som transittland for varer og teknologi til Russland. Samtidig ble det innført strengere kontroller av Tolletaten og politiet i de tre havnene, skrover Petersson i en e-post.
Grunnen til at russiske fiskefartøy er unntatt havneforbudet, er Norges interesse av å ha en bærekraftig forvaltning av fiskebestanden.
– Sanksjonene rammer Russlands evne til å finansiere krigen og forhindrer at viktige innsatsvarer når fram til den russiske krigsindustrien. Norge står sammen med resten av Europa om sanksjonspolitikken, skriver han.
Petersson minner samtidig om at fisk, som andre matvarer, gjennomgående er holdt utenfor sanksjonene.
– Hensikten er å unngå prisøkninger på mat, som særlig vil ramme fattige land. EUs sanksjoner inneholder derfor ikke et generelt forbud mot import av russisk fisk.
– Hvordan vurderer regjeringen risikoen for at russiske trålere driver med etterretning mot norske mål?
– Trusselvurderinger etter Russlands angrep på Ukraina har ført til økt prioritering av arbeidet for å motvirke ulovlig etterretningsvirksomhet, ikke minst langs norskekysten. Det er et tett samarbeid mellom berørte myndigheter i dette arbeidet.