I 1970 ble Island en del av Det europeiske frihandelsforbundet (EFTA). Kort tid etter, i 1972, inngikk landet en eksportavtale med Norge, hvor det ble åpnet for at Island årlig kunne eksportere 600 tonn hele lam med en svært lav toll. For et par år siden gikk Norge og Island inn i nye forhandlinger, og tollen ble fjernet, samtidig som det ble åpnet for eksport av lammekjøtt uten at det trengte å være hele lam.

– Vi har siden 1972 benyttet oss av det islandske kjøttet til våre fenalår. Kjøttet er som støpt i form og er helt perfekt for fenalår, med et tynt fettdekke og magert kjøtt, forteller Mydlands daglige leder, Kurt Henrik Mydland.

Nå går det dog mot slutten for det islandske kjøttet i Mydlands sirupssaltede fenalår.

Mer norsk kjøtt

Sauen som eksporteres fra sagaøya er norsk spælsau, som mange mener er den opprinnelige sauerasen i Norge. Den holdt på å forsvinne på slutten av 1800-tallet, etter at engelske sauer som produserte mer ull ble vanligere i Norge, men i 1912 kjøpte staten inn sau og bygde avlsstasjoner. I dag utgjør denne sauen 22 prosent av alle norske sauer. På Island er imidlertid sauerasen nærmest enerådende.

– Vi tar vare på den norske sauetradisjonen gjennom importen, sier Mydland stolt.

Tidligere år har det vært vanskelig for bransjen å få tak i nok norsk småfe til produksjon av spekeprodukter, men med regjeringens storsatsing på norsk lammeproduksjon, har ting de to siste årene forandret seg.

– Bransjen har i år fått inn mye mer norsk kjøtt enn tidligere, og det samme vil være tilfellet for neste år, forteller Mydland.

Har 3.000 tonn på lager

Bjørn-Ole Juul-Hansen, administrerende direktør i Kjøtt- og fjørbransjens landsforbund (KLF), forteller at tidligere år har Norge vært nødt til å importere store mengder kjøtt fra blant annet Island, New Zealand og Australia, da grunnet små småfebestander i Norge.

– Det er nok mange synspunkter og meninger om hvorfor dette nå har snudd, men vi må anerkjenne at den sittende regjeringen fra dag én har sagt tydelig at de vil stimulere til produksjon av lam, og det har de gjort gjennom gunstige insentiver og nybygging, sier Juul-Hansen, som peker på at det er stor optimisme og mye nysatsing i bransjen.

Resultatene har ikke latt vente på seg. Bare i fjor fikk bransjen inn så mye lammekjøtt at 3.000 tonn, over ti prosent av landets årlige forbruk på 25.000 tonn, måtte legges på lager.

– Samtidig var det veldig gode beiteforhold landet rundt, så lammene ble større. Om man får inn en og en halv million lam, og hvert lam veier noen kilo ekstra, så blir det fort 2.000 tonn, sier direktøren.

Mengden lam som produseres i Norge, driver altså ned prisene på det norske kjøttet og gjør det konkurransedyktig sett opp mot importert kjøtt.

Kvalitet først

Ifølge Mydland er situasjon for neste års fenalår uavklart.

– Vi er i en spesiell markedssituasjon, og det er ikke sikkert vi klarer å få tak i like mange lår som tidligere.

Grunnen er at bedriften er særdeles opptatt av kvalitet. Kvaliteten på norsk lam er i verdenstoppen, men kjøttkvaliteten varierer ut ifra individ, sesong, beiteforhold, slakting og bearbeiding.

– For å oppnå samme kvalitet som på det islandske kjøttet, må vi gå gjennom mange norske lår, sier han.

Samtidig har imidlertid prisen på det norske kjøttet gått ned i tråd med volumøkningen.

– At vi får inn mer gjør at vi har sett sterke prissenkninger på det norske kjøttet. Vi er avhengig av å få fart på salget, og da må vi gi priser som gjør at det for bedrifter som Mydland er gunstig å kjøpe norsk istedenfor, sier Juul-Hansen.