Tromsø ASVO ble kåret til «Årets tromsøværing» i 2017 for sitt arbeid med å gi mennesker med ulik nedsatt funksjonsevne økt kompetanse, styrke arbeidsevnen og dermed øke deltakernes mulighet for ulikt arbeid og utdanning.
Bedriften driver kantinedrift, pakker frukt som sendes ut på arbeidsplasser og skoler, renovasjon, serviceoppdrag og mye mer. Helt siden starten for 29 år siden, har bokbinderiet vært en sentral del av Tromsø ASVO, men 30. mai er det slutt.
– Vi har gått fra fem dager i uka til to dager de siste årene, men i dag er det ikke engang nok arbeid til å fylle den reduserte åpningstida, sier daglig leder Anne Bjørvik Opsahl.
En lang historie
Inne på bokbinderiet står to av de ansatte og jobber. Bokbinder Hege Lorentzen og Øystein Mathisen har begge vært der siden bokbinderiet ble oppretta i Grønnegata. Siden 1993 har de vært her i dette lokalet.
– Kom hit så skal jeg vise dere hvordan vi jobber, sier Mathisen og viser vei bort til en papirbunke.
Han fester boksidene, viser hvordan man må påføre lim i ryggen, legge på gas og så enda en forsterkning for at sidene skal sitte godt.
– Deretter må boka henges til tørk i cirka fire timer. Til slutt kan man legge bind rundt, forklarer han.
Digitalisering
Daglig leder Opsahl forteller at utviklingen har gått gradvis nedover gjennom flere år.
– Dette er ikke bare Tromsøs, men hele Nord-Norges siste bokbinderi. Jeg tror vi kan si at vi har holdt dørene åpne så lenge vi kunne, sier hun.
Det er digitaliseringen av ulike funksjoner i samfunnet som i årenes løp har gitt bokbinderiet stadig færre oppdrag. Kravet til arkivering som offentlige institusjoner tidligere måtte forholde seg til, kan nå løses digitalt.
På arbeidsbenken ligger et manuskript bestilt fra Universitetet i Tromsø, en bunke iTromsø-aviser fra november 2017 og saksliste med vedlegg fra forrige kommunestyremøte.
Flytter ikke
Hege Lorentzen er utdanna bokbinder, men nå som byens siste bokbinderi legges ned, må hun finne seg noe annet å gjøre. Hun jobber allerede i fruktavdelingen tre dager i uka og i begynnelsen av juni flyttes både hun og resten av de ansatte over på den avdelingen på fulltid.
– Blir det rart å ikke skulle være bokbinder lenger?
– Tanken har fått god tid til å modnes, men i slutten av mai, når vi stenger for godt, så vil jeg nok synes at det er veldig rart at det hele er over, sier hun.
Mathisen nikker.
– Du skal ikke flytte til Oslo og søke deg jobb der, da?
– Nei, vi skal ikke flytte til Oslo. Det er nok best å holde seg nord for polarsirkelen, sier Mathisen.