Det var natt til onsdag 28. juni at Jan-Konrad Andersen fikk en telefon fra en venn som befant seg i en skikkelig knipe. Mannen i 50-årene hadde nemlig havnet i havsnød utenfor Vengsøy, etter å ha falt ut av båten og i havet.
Mannen forsøkte å komme seg opp i båten igjen, men det klarte han ikke.
– Jeg hang meg fast i siden på båten, som kjørte rundt i ring. Så ble jeg kastet av igjen, og forsøkte på nytt, men det gikk ikke, sa mannen, som ønsker å være anonym.
Her kan du stemme på hvem du mener bør bli Årets tromsøværing.
Jolle i ring
Jan-Konrad og sønnen Anders var begge på familiens fritidseiendom på Vengsøy, og kom seg raskt i båten da den uheldige vennen ringte etter hjelp.
– Vi hadde en grov posisjon å gå etter. Men det var et stort område – så hadde vi ikke fått øye på båten, kunne det blitt vanskelig å finne ham, sier Anders Wiesener på telefon fra Oslo, drøye fem måneder etter den dramatiske hendelsen.
Først så de en jolle, men ingen eier.
– Den spant rundt i ring. Han må ha sett at vi kom, for da vi kom nærmere løftet han en hånd opp fra havet, sa Jan-Konrad.
Mannen lå et stykke unna båten, og Jan-Konrad og Anders forsøkte først å få den nesten livløse kroppen om bord. Dette skulle raskt vise seg å bli for tungt, og mannen måtte holdes oppe etter håndleddene mens de slepte ham til land med den lille båten sin.
Da de nærmet seg grunna, hoppet Anders i vannet sammen med mannen, så han ikke skulle skade seg på steiner og andre ting på bunnen.
– Vi kom oss fort og greit på land, sier han, og forteller at det kom to andre båter til, med liggeunderlag, sovepose og tørre klær til den forliste, som var kraftig nedkjølt.
Død uten redningsvest
Helikopteret kom litt over midnatt, og mannen hadde da en kroppstemperatur på 33 grader da han ble fraktet til Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN).
– Uten flytevest ville jeg vært død. Og jeg har ikke peiling på hvor lenge jeg lå der. Det var så kaldt, sa den uheldige mannen etter hendelsen.
Når iTromsø ringer Anders Wiesener igjen i desember, forteller han at han stadig tenker på den dramatiske hendelsen i sommer, og hvor krevende den var.
– Jeg hadde aldri vært i en lignende situasjon, og var overhodet ikke forberedt på at noe slikt skulle skje der ute, mens vi var på hytta, sier han.
Han beskriver vær- og vindforholdene den kvelden som «ganske bra».
– Det var vi veldig glade for, ellers hadde det nok blitt vanskelig å finne ham i sjøen, sier han, og berømmer alle som bidro i redningsaksjonen.
– Vi klarte å fokusere på oppgaven, og vi fikk det til i lag, sier han.
– Gjorde det vi måtte gjøre
– Dere har selv en åpen båt som dere drar ut i. Lærte dere noe av hendelsen?
– Ja. At han hadde redningsvest på, var nok avgjørende for at det gikk så bra, det er enormt viktig. Og man blir fort nedkjølt, så det er viktig å få rask hjelp. Jeg kommer nok også til ha være mer forsiktig hvis det er litt «vær og vind», sier Anders.
– Du og faren din er nominert til Årets tromsøværing, hva tenker du om det?
– Helt ærlig, så har jeg ikke tenkt så mye på det. Det er litt vanskelig å forholde seg til en slik nominasjon. Man tenker liksom at man skal gjøre noe spesielt for å fortjene det.
– Vi gjorde jo bare det vi måtte gjøre. Det var flaks at vi var der ute, og heldigvis gikk det bra, sier han.