Debatten tok for alvor av etter at Høyres Bodill Ridderseth Larsen publiserte et debattinnlegg hvor hun blant annet skrev: «Det er helt utrolig at ordføreren i Tromsø nå skal la Sametinget få enda et nytt hus i Tromsø, og ikke et hvilket som helst hus, men selveste Skansen».

LES SAMETINGSREPESENTANT SANDRA MÁRJÁ WEST SVAR HER: «Er ikke samer gode nok leieboere?»

Det stemmer imidlertid ikke. Gáisi Språksenter er Tromsø kommunes eget samiske språksenter, ikke Sametingets. Siden Tromsø kommune også eier og drifter Skansen, er det heller ikke unaturlig at de får kontorplass her da det ikke lengre var plass til språksenteret på Rådhuset, mener ordføreren.

foto
Huset med det rare i: Skansens to hovedbygg (den gamle tollboden til høyre og Bårstua i bakgrunnen til venstre) huser nå Gáisi Språksenter, Nordlysfestivalen, Tromsø Jazzfestival og Bårstua kafé som driftes av Fontenehuset. Den gamle tollboden er også et populært utleielokale til diverse arrangementer og konserter i løpet av året.

– Nei, Skansen blir ikke et samisk hus. Det er snakk om et helt vanlig driftsforhold her. Gáisi har hatt uegnede lokaler her på Rådhuset i lengre tid, og vi er veldig glad for at de nå er på plass på Skansen. Der deler de lokaler med Nordlysfestivalen og Tromsø Jazzfestival, samt Fontenehuset som drifter en flott kafé i Bårstua, sier ordfører Kristin Røymo (Ap), og fortsetter:

– Gáisi vil bruke lokalene til kontor samt møte- og kursvirksomhet, men dette vil altså ikke gå ut over noe eksisterende tilbud. De kommer til å sørge for mer aktivitet i bygget på kvelds- og ettermiddagstid, og er et flott supplement.

– Oppsiktsvekkende

foto

Sametinget bidrar riktig nok med noe driftsstøtte til senteret, i likhet med alle andre samiske språksenter i Norge, men har ingen eierforhold eller koblinger til Gáisi utover dette. Silje Karine Muotka (NSR), nestleder i nærings- og kulturkomiteen til Sametinget, synes det er leit at det oppstår slike misforståelser.

Hun reagerer på harmen som har oppstått på sosiale medier rundt det mange tolket som at Skansen skulle bli et «samisk hus».

– Det er veldig leit at det virker som om det er steder i Tromsø hvor man ikke ønsker å huse virksomhet tilknyttet det samiske. Det minner om andre steder i verden hvor det finnes bydeler hvor enkelte grupper ikke er velkommen. Sånn kan det jo ikke være, sier Muotka.

Jobber enda for et «samisk hus»

foto

Mens Skansen ikke blir et samisk hus, foregår det ennå en parallell prosess rundt å etablere et samisk hus i Tromsø. Både Røymo og Muotka mener dette kan være et tema, i tillegg til samarbeidsavtalene mellom Sametinget og Tromsø kommune, som kan bli tatt opp når de møter hverandre i desember.

– Planene om å etablere et samisk hus i Tromsø har eksistert lenge, og er noe man ennå jobber for, men det er ikke tatt noen beslutning om hvor det skal være eller hvem som skal inn. Et slikt bygg har en naturlig plass i en by som Tromsø og kan bidra til en synlig samisk tilstedeværelse. Uansett hva folk hevder, så er det en stor samisk befolkning i Tromsø og mye samisk historie tilknyttet byen, sier Muotka, og får støtte fra Tromsø-ordfører Røymo:

– Det er klart at når Tromsø kommune er den kommunen i Norge med flest manntallsregistrerte samer, så vi har en utrolig viktig jobb med å ta vare på det samiske språket og kulturen. Det vil være et kjempestort og ikke minst viktig grep å etablere et samisk hus her og dette er et arbeid vi støtter.