– Jeg sovner ofte med telefonen i hånda.
Åttendeklassingene Tora og Dina anslår at de bruker telefonen rundt 10 timer om dagen. De får ikke bruke mobilen i timene på skolen, men så fort det er friminutt finner de telefonene fram. Dette påvirker også kveldsrutinene.
– Jeg klarer ikke legge bort telefonen. Noen ganger legger jeg meg rundt midnatt, men det hender jeg er våken til tre – firetida, sier Tora.
Utfordring for folkehelsen
– Det blir fort litt lite søvn. Det er noen ganger jeg ikke klarer å fortsette å se det jeg ser på, fordi jeg sovner, legger Dina til.
I Folkehelseoversikten 2023 har det blitt samlet flere sentrale funn på hva som påvirker folkehelsen i Tromsø.
«Søvnvansker er en av de store folkehelseutfordringene både i Tromsø og Norge. Dette ser man allerede på mellomtrinnet», står det i rapporten. Her oppgis det at 22 prosent av barna på femte trinn og 37 prosent av ungdommene på 10. trinn rapporterer om søvnproblemer.
Sovner med telefonen i hånda
Dette kjenner venninnene seg igjen i.
– Det er vanskelig å legge bort telefonen. Det er noen ganger jeg ikke klarer å se videre på en film eller på TikTok fordi jeg sovner av, sier Dina.
– Hvis jeg ikke har telefonen på meg, sovner jeg fort, skyter Tora inn.
– Hvordan er formen deres på skolen da?
– For min del er jeg trøtt og lite motivert for skolen. Det skjer flere ganger i uka at jeg er sliten fordi jeg har gjort mye dagen før, sier Dina og suppleres av venninnen:
– Jeg våkner ofte med hodepine. Det skjer kanskje tre-fire ganger i uka fordi jeg legger meg sent. Det er sikkert over et år siden jeg gikk en hel uke med fin søvn.
– Søvnproblemer starter allerede på mellomtrinnet og stiger til man kommer på videregående skole. Ungdommer lever under press. Du skal være flink på skolen, på fritida og i sosiale medier. Det er vanskelig å sove hvis du hele tiden er pålogget, sier Arja Mubanga-Bjørn.
Hun er prosjektleder for folkehelseprosjektet for barn og unge i Tromsø kommune.
– Søvnproblemer øker hvis du ikke har det bra. Her tenker jeg at foreldre og foresatte må snakke med ungdommene om hvordan man bruker telefonen, sier prosjektlederen.
Mange ungdommer har selvmordstanker
I Folkehelseoversikten 2023 kommer det fram at mange ungdomsskoleelever opplever selvmordstanker.
Andelen ungdomsskoleelever som oppgir at de har hatt tanker om å ta sitt eget liv det siste året ligger på 32 prosent. 1.883 ungdomselever har svart på undersøkelsen. Også tilfellene av selvskading og selvmordsforsøk økte fra 2018 til 2021.
– Vi har en økende trend i psykisk uhelse i hele barne- og ungdomsbefolkningen i Tromsø. Det har økt siden 2014, og er bekymringsverdig. Selvmordstanketallene ligger høyt nasjonalt, og i Tromsø ligger vi høyere enn landsgjennomsnittet, sier Mubanga-Bjørn.
Prosjektlederen advarer samtidig mot å se seg blind på tallene.
– I ungdomstida har mange spørsmål om liv og død, og om hva man skal bli. Vi er ikke bekymret for at det er så mange som 32 prosent av ungdomsskoleelevene som er i selvmordsfare. Men statistikken betyr at det er veldig mange ungdommer som går med tunge tanker, som de ikke skal trenge å gå med alene, sier Mubanga-Bjørn.
Kurser voksne
Derfor har kommunen satt inn en rekke tiltak for å bedre situasjonen. Kommunen har samarbeidet med organisasjonen Vivat selvmordsforebygging som utvikler og holder kurs. Et kjernebudskap er at mange kan bidra, og at selvmordstanker oppstår og kan løses der menneskene lever livene sine.
– Dette skoleåret har vi gjennomført kompetanseheving for alle ansatte i tromsøskolen. Alle ansatte som har ansvar for tiendeklassene har fått kursing i selvmordsforebygging, nettopp for at ungdommene ikke skal gå alene med tankene.
Men kommunen har også jobbet målrettet inn mot møteplassene utenom skoletid.
– Vi har holdt kurs for foreldre og idrettsforeninger. Vi samarbeider med ungdomsklubber og foreninger som Mental helse. Jeg ønsker gjerne at flere foreldre tok seg tid til å bli med på kursene. Det er fin kompetanse å ha med videre, også som venn, partner og medmenneske.
Nå vil hun ha enda flere med på laget.
– Vi kan sette opp så mange tiltak vi kan, men vi må ha med alle som bor i Tromsø. Vi må bry oss mer om hverandre, og se hverandre. De aller fleste barn og unge trenger ikke snakke med psykolog, men en trygg voksen, sier prosjektlederen.
23 prosent sier de er ensomme
Mens jentene iTromsø snakket med har gode sosiale nettverk, er det mange som kjenner seg ensomme.
23 prosent av ungdommene oppga at de er ensomme, dette er høyere enn gjennomsnittet i landet. Rapporten viser dessuten at tendensen er økende.
– Målet er at alle barn og unge i Tromsø skal ha tilgang til et tilbud som passer for dem som er ensomme. Det er vi på god vei til å klare, sier Mubanga-Bjørn, og legger til:
– Jeg tenker at vi som lokalsamfunn må mer på banen. Foreldre og voksenpersoner må finne ut om barnet er ensomt, det er da vi kan hjelpe barna med ensomheten. Som voksne må vi holde øynene åpne, og snakke om det.
– Snakk med ungdommene
Mubanga-Bjørn understreker at den siste delen av undersøkelsen ble gjennomført da det fortsatt var nasjonale koronarestriksjoner. Samtidig trekker hun fram at det er kjent fra andre studier at mange studenter og voksne rapporterer at de er ensomme.
Hun oppfordrer foreldre og foresatte til å snakke med sine ungdommer om de selv har tanker om hvordan de kan bli mindre ensomme.
– Det er vondt å være ensom. Vi må bry oss litt mer. Det vil også påvirke selvmordstanker, sier prosjektlederen.
Henger på Jekta
13 år gamle Dina og Tora jobber ved siden av skolen, og sier de har mange gode venner.
– Men selv om man har mange gode venner, drar man ikke på besøk til hverandre. Vi spør kanskje heller om de andre blir med til byen. Får man ikke lov, drar man uten deg. Man lager ikke middag eller gjør noe gøy sammen.
– Hvorfor ikke?
– Det er artigere å henge på Jekta eller i byen. Vi går rundt og møter andre folk. Vi kan være gjenger på opp til 12 stykker.
Venninnene har litt forskjellige erfaringer med venner som har det krevende. Mens Dina sier hun ikke kjenner til så mange som sliter, har Tora inntrykk av at det er mange som har det krevende.
– Jeg kjenner sikkert like mange som ikke har det bra, som har det bra. Noen sliter med rusmidler, alkohol, snus eller røyk, andre med at rykter blir spredd om dem. Noen driver med selvskading.
Tora og Dina ønsker at ungdomstilbudet blir enda bedre, også for de utenfor Tromsøya.
– Jeg skulle ønske at fritidstilbudet ble bedre. Det er åpent på ungdomsklubben på Stakkevollan, men for oss tar det halvannen time å kjøre dit tur-retur. Tar vi buss tar det to timer til sammen.