Det gikk åtte måneder før han fikk lov til å snakke med sønnen sin på telefon. Og det gikk to år før de møttes fjes til fjes. Forrige torsdag ble saken utsatt nok en gang, og Oddbjørn Mikkelsen må møte jula vel vitende om at neste mulighet til endring i saksgangen ikke kommer før i april neste år.
Utsatt
27. juni 2012 ble tre menn fra Tromsø i midten av 20-årene pågrepet og fengslet i Litauen, etter å ha vært i besittelse av 866 reseptbelagte tabletter. Da rettssaken sto i juni 2014, var aktoratets påstand 12 års fengsel. Men deler av tiltalen ble ugyldiggjort, og straffen falt på 4,5 år. Den litauiske legen som også ble siktet i samme sak, ble også idømt straff. Aktoratet anket saken, og i rettsmøte 18. desember skulle det avgjøres om anken ble tatt til følge.
– Men én uke før møtet, byttet legen advokat. Dermed ble det på rettsmøtet bestemt at saken utsettes til april neste år, slik at legens advokat får mulighet til å sette seg inn i saken, forteller Oddbjørn Mikkelsen.
– Dermed har våre sønner sittet nesten tre år i fengsel uten dom. Og uavhengig av hva som avgjøres i april, vil det påvente dem enda mer tid før en ny rettssak er satt.
Tromsømenn dømt til fire og et halvt års fengsel
Etterspør hjelp
Mikkelsen påpeker at han på ingen måte støtter hva guttene har gjort. Men så lenge de ikke er idømt en rettskraftig dom, kan de ikke overføres til Norge.
– Gjennom hele prosessen har vi som foreldre måttet finansiere og hjelpe sønnene våre gjennom prosessen. Advokatene anbefalt av ambassaden i Litauen har enten tatt pengene og gått, eller ikke kunnet engelsk. Når vi ser hvordan andre saker med nordmenn fengslet i utlandet håndteres med hjelp fra UD, blir vi spørrende hvor denne hjelpen kommer oss til gode, spør Mikkelsen.
Fikk endelig treffe sønnen
Uholdbart
Siden han ble gjort klar over at aktoratet anket saken i sommer, har han sendt mail til ambassaden med spørsmål om aktoratet leverte anken innen tidsfristen. Dette har han ifølge ham selv per dags dato ikke fått noe svar på.
– Informasjonen og kommunikasjonen er altfor dårlig. Jeg kan kun snakke for min egen sønn. Men opplevelsen nå er at den litauiske legen, som ikke er fengslet, kun trenerer saksgangen så lenge som mulig. Og for vår del er det uholdbart å ikke vite hvor lenge fengselsoppholdet vil vare, eller om anken som ble presentert i det hele tatt er gyldig, sier Mikkelsen.
- Jeg er dypt fortvilet
Usikker betaling
På rettsmøtet torsdag 18. desember ble det presentert at en kausjon på minimum 15.000 euro per hode muligens kunne slippe mennene ut av fengselet – gitt at de forblir i Litauen. Men pengene skal ifølge Mikkelsen være overført til Litauen innen klokken 12.00 mandag 22. desember.
– Hvordan skal noen klare å skaffe 135.000 kroner på så kort varsel, overføre dem internasjonal til Litauen, og alt uten å vite med sikkerhet om det medfører løslatelse, fortviler Mikkelsen.
- Jeg ser på det som en halv seier
– Vi kan ikke blande oss inn
Rune Bjåstad, pressevakt i Utenriksdepartementet (UD), har svart på iTromsøs spørsmål via e-post.
– Ambassaden har hatt telefonisk kontakt med faren flere ganger i høst, der de har svart på en rekke spørsmål om saken. Spørsmålet om når anken ble levert, fikk ambassaden først svar på fra ankedomstolen på mandag. Dette informerte ambassaden faren om samme dag. Begge anker ble levert i tide, ifølge den litauiske ankedomstolen.
70 saker i året
– Hvordan mener UD de har fulgt opp denne saken?
– Noen saker får mer omtale i media enn andre, og kan muligens skape inntrykk av at det ytes ulik hjelp. UD har hvert år anslagsvis 60–70 saker med nordmenn som er fengslet i utlandet. Vi gir dem tilbud om konsulær bistand. Særlige forhold, eksempelvis ved dødsdom, vil kunne påvirke omfanget av oppfølging. Muligheten til å bistå vil også påvirkes av blant annet norsk diplomatisk tilstedeværelse, avstander og sikkerhetsvurderinger, skriver Bjåstad.
Han understreker at norske borgere som er fengslet i utlandet, får rettslig bistand etter de regler og prosedyrer som gjelder i landet de er fengslet.
– Det ligger for eksempel utenfor rammen av konsulær bistand å finansiere advokatutgifter eller annen rettshjelp til norske borgere fengslet i utlandet. Dersom den fengslede selv ønsker det, kan utenrikstjenesten legge til rette for at den fengslede selv velger en advokat utover det ordinære tilbudet som gis i det aktuelle landet. Når det gjelder bistand til fengslede nordmenn utenlands, tar utenrikstjenesten som vanlig utgangspunkt i det nivået som er etablert av storting og regjering. Dette inkluderer kontakt med de innsatte og deres pårørende når det er ønsket, og når det er noe nytt i saken, skriver Bjåstad.
Kan ta tid
– Faren spør seg om det er lovlig å la noen være fengslet så lenge uten klarhet i hva endelig dom vil være.
– På samme måte som Norge ikke vil akseptere innblanding i rettssaker i Norge der utlendinger er tiltalt, kan Norge ikke blande seg inn saken som står for litauiske domstoler. I mange land kan det ta tid før en endelig, rettskraftig dom foreligger. Litauisk side vil være nærmest til å besvare eventuelle nærmere spørsmål om det foreligger tidsfrister i det litauiske lovverket. Utenrikstjenesten vil fortsette å tilby de innsatte konsulær bistand på vanlig måte, opplyser Bjåstad.