– Jeg er rett og slett veldig takknemlig for at jeg får muligheten til å gjøre dette, forteller Klaus Løkholm Bergli.
Han er skuespiller ved Sadio Nor Teater, men på de forskjellige sykehusene er han bedre kjent som klovnen Falleri og Fallera. Siden 2014 har han jobbet som sykehusklovn, og håper han får muligheten til å gjøre det resten av livet.
Sammen med klovnepartnerne sine Trulte Multe og Kati DaDa har han siden 2016 spredd glede og motivasjon ved UNN Tromsø.
– Jeg er 47 år nå, og har lyst til å gjøre dette så lenge jeg kan. Er jeg heldig får jeg gjøre dette i minst tyve år til, fordi det er en fantastisk jobb som gir så mye. Den kan bidra til å gjøre andre sin hverdag bedre, fordi man kan gi andre en pause fra den unntakstilstanden de er i, forteller Bergli.
Du kan stemme på din favoritt slik:
Via SMS – se forklaring under hver av de nominerte. Kun én stemme per dag. Tjenesten koster 1 krone per SMS (+ evt. operatørkostnader).
Via avstemmingsboks (kun mulig for abonnenter).
Her kan du stemme på hvem du mener bør bli Årets tromsøværing.
En av disse ti blir Årets tromsøværing 2023
Inspirert på klovnefestival
Klaus ble offisielt medlem av Sykehusklovnene i 2016, men han har klovnet for barna på sykehuset siden 2014. Det var ganske tilfeldig at han valgte å plukke opp klovnenesen.
– Da jeg tok utdannelsen min i København, var vi på en klovnefestival. Der møtte jeg to damer fra USA som hadde vært sykehusklovner der, og de fortalte meg hvordan det var.
Samtalene med de amerikanske klovnene inspirerte han, men det skulle fortsatt ta noen år før han bestemte seg for å finne fram sminken og nesen for første gang.
– Dette var jo i 2002 da, så jeg brukte noen år som skuespiller før jeg fant veien til sykehuset.
– Hvordan føles det at du straks har tiårsjubileum som klovn da?
– Det føles ikke som ti år i det hele tatt. Det har gått så fort. Jeg tar det som et tegn på at det er en jobb som gir meg mye, det å være klovn. Det å kunne gå hjem fra jobb og vite at vi klovner gjorde dagen for barnet vi besøkte bedre, og at de kanskje turte å ta den prøven eller gjøre den testen fordi vi var med, den er helt ubeskrivelig.
– Det er noe grunnleggende i oss mennesker
Klaus forteller at responsen han får når han forteller at han jobber som sykehusklovn er fantastisk. For han er en del av en eksklusiv klubb. Fordelt på 19 sykehus i Norge er de nemlig under 60 klovner.
– Det jeg hører mest er hvor fantastisk det er, og skryt av jobben vi gjør. Jeg satt som far i barnebursdag en kveld, og snakket med en sykepleier på barneavdelingen, som ikke helt klarte å vite hvor hun kjente meg igjen fra. Så jeg fortalte henne at jeg var en av sykehusklovnene, og hun spratt opp fra sofaen og begynte å rope og skrike over hvilken god jobb vi gjør.
Også fra den yngre generasjonen er responsen god, skal man tro Klaus.
– Jeg får samme respons fra kompisene til barna mine, at de synes det er veldig kult. Jeg tror det er noe grunnleggende i oss mennesker, når vi hjelper noen som trenger oss er vi bra, forteller Klaus.
Å kunne bruke talentene fra en lang karriere på scenen er en følelse som sitter dypt hos Bergli.
– Det er fantastisk å få andre folk til å ha det bra. At jeg kan bruke mitt komiske talent, at jeg bruker det jeg kan for å få andre til å ha det bedre, det er nydelig.
– Vet ikke hvordan morgendagen blir
Nylig mistet sykehusklovnene basisstøtten sin, etter at de ble, som Klaus kaller det, for store til å få støtte. Nå venter en usikker fremtid, der de må ut på flere arenaer for å samle inn midlene de trenger for å fortsette jobben.
– Man må være lokalt basert for å få støtte, og vi har på en måte vokst oss for stor til å bli kategorisert som lokal. Så nå jobber vi med å finne andre måter å få inn midler. Vi er helt basert på gaver fra private eller bedrifter siden vi ikke får noen grunnstøtte lenger.
At man kan komme til et punkt der man henger opp klovnehatten fordi man mangler finansiering, er noe Klaus ofte tenker på.
– Man vet jo ikke hvordan morgendagen blir, og det er jo noe man tenker på. Men vi jobber og holder våre avtaler, og håper vi kan fortsette med dette. Både for ungene, foreldrene og for de ansatte sin skyld. De sier alle de vil ha oss på besøk oftere, og det ønsker vi jo også.
Her kan du stemme på hvem du mener bør bli Årets tromsøværing.